Energilekkasje

Det er vanskelig å sette fingeren på hva som er enkelte elevers utfordring når det kommer til faget matematikk. Alt kan tilsynelatende være bra, eleven har gode prestasjoner i timene, ser ut til å forstå veiledning og generelt henge med på progresjonen.
Så kommer man til en form for formell vurdering eller testsituasjon, og eleven kollapser mentalt.
Klassene mine har den siste uka hatt kartleggingsprøve (Alle teller, nivå 8) og den obligatoriske nasjonale prøven i regning.
Den eleven som jeg ser for meg i beskrivelsen ovenfor, finnes også i en motsatt forstand. Nemlig den eleven som i timene ser ut til å mistrives eller ikke følge med, sliter med å skape struktur og generelt føles som en som man ikke får helt tak i. Så kommer testsituasjonen, og eleven overrasker.

Den siste eleven er jo ikke problemet. Det er nemlig en elev som presterer og som man da kan jobbe med basert på at det finnes kunnskaper og kompetanser som eleven må øve på å vise.

Den første eleven, som det også er langt flest av, er en større utfordring. Dette er den eleven som får det til i den relativt sett trygge konteksten en undervisningstime kan være, men som ikke takler den formelle vurderingskonteksten.
For hver time jeg tilbringer sammen med klassene mine, så opplever jeg stadig at det ikke er mangle på kunnskap eller evner i faget som er problemet, men summen av strategier og holdninger (erfaringer) som ødelegger for elevene:
- de vet ikke hvordan de skal starte
- de har negativer forventninger til egne prestasjoner
- de har liten, eller ingen, trening i å tenke over det svaret de kommer fram til
- de har tilsynelatende aldri formulert noe matematisk selv
- de er livredde for å gjøre feil
- de har ikke trening i å se på en feil de gjør, for så å kunne finne ut om det er noe å lære av


En del av meg blør for disse elevene. Når skjer det? Min datter på 6 år bruker per nå hvert ledige sekund til å strukturere og kategorisere tall på sedvanlig førsteklasses vis. Hun legger sammen, teller på fingrene, lager nye algoritmer, spør, lar seg fascinere og er åpenbart opptatt av matematikken.
Søster på 10 år er ikke like lekende med matematikken, og har kanskje aldri vært det, men har tidvis liknende øyeblikk der hun synes det er gøy å oppdage sammenhenger og selvsagt oppleve mestring.
Når blir elevenes undring vingestekket?
Når oppstår følelsen av å ikke mestre eller bli gitt muligheten til å forstå noe - slik at man begynner å bygge opp en negativ konto av erfaringer?
Jeg har iallefall bare blitt mer motivert etter å ha sammenliknet resultatene fra Nasjonal prøve og kartleggingen.

Så skjer det da, likevel - til tross for motivert lærer med mye kunnskap og noe han tror er et opplegg som kan relateres til elevenes virkelighet - timen blir dårlig.
Jeg har gjort det til mitt mantra at jeg alltid skal ta på meg skylden for at timer blir dårlige, og i nesten alle tilfeller så finner jeg noe jeg kunne gjort annerledes - og dermed ville det endret timens gang.
Idag oppdaget jeg plutselig at elevene satt der, 20 minutter var gått, men ingen av dem hadde skrevet ett ord. Irritasjonen våknet og jeg skulle til å ta en mental risting...så går det opp for meg at jeg ikke har sagt noe om hvordan jeg ønsker dette gjort. Jeg har ikke instruert dem godt nok.
Ja, man kan forvente at elever noterer uten å bli bedt om det - når de har lært hvordan de skal være elever/studenter. Noe som nettopp er problemet; de har ikke lært det enda og jeg har ikke vært tydelig nok.
Jeg avverger å irettesette klassen og fortsetter ufortrødent videre.
I tillegg var dette opplegget laget med forutsetning om at elevene skulle komme inn fra gymtime, røde i kinnene og med 100 meter friskt i beina. Slik ble det ikke og der forsvant relasjonen til elevenes egne prestasjoner eller opplevelser.

Kort oppsummert så består en vanlig mattetime for en vanlig elev av en enorm mengde energilekkasjer. Min jobb er å tette disse lekkasjene slik at jeg finner ut hvilken retning matematikken reelt renner hos hver enkelt elev. Bare på den måten kan jeg finne ut om jeg må ro eller flyte for å hjelpe eleven videre.

God helg!