Lærerprofesjonens språk

Det slår meg stadig at ordene vi lærere bruker om vår egen profesjon og arbeidet vi gjør, er inkonsekvent - eller i beste fall upresist.
Det er sikkert mange grunner til dette og jeg er på ingen måte i en posisjon til så skulle forklare dette med referanse til teori eller historie.
Alt jeg har er erfaring.
Jeg er, selvsagt, godt gift med en annen lærer. Min kone har hele sin lærerkarriere jobbet 1. - 4. klasse, mens jeg har holdt meg til ungdomsskolen. Dette gir oss helt ulike hverdager, men innenfor samme system. De banale eksemplene er bruk av ord som team, trinn, fellestid og tilstedeværelse. Viktige ord da de på mange måter omfavner hele hverdagen vår, samtidig ord som har fullstendig ulik betydning fra skole til skole og lærer til lærer.
Enkelt sagt var mine teammøter det samme som min kone sine trinnmøter. Når kone hadde team, så hadde jeg på tvers...og så videre.

I den enkelte læreres hverdag er ikke dette et problem. Så lenge jeg vet hvem jeg skal arbeide sammen med, så spiller ikke navnet så stor rolle. Men det øyeblikket jeg skal forholde meg til en annen lærers beskrivelse av sin hverdag, så får min tolkning av begrepene mer betydning. Hvis vi snakker om samme emne, men med ulike begrep, så oppstår det lett misforståelser.

Og dette opplever jeg til stadighet at skjer når de fleste andre skal mene noe om skolen.
Her er noen av de mest betente og misbrukte begrepene:
- baseskole
- arbeidsplan
- tilpasset opplæring
- prosjektarbeid
- spesialundervisning
- utviklingssamtale
- kjennetegn på måloppnåelse



Her er de listet opp i tilfeldig rekkefølge, og listen er garantert ikke komplett.

La meg begynnne med konseptet arbeidsplan. Jeg har de siste 4 årene laget cirka i underkant av 80 arbeidsplaner med en varighet på 2 uker. I realiteten er det her snakk om en plan der hvert fag skisserer mål for faget, en kort redegjørelse for hva som skal gjøres på skolen, lekser vi forventer at elevene skal gjøre, informasjon om prøver og andre hendelser og så videre - i prinsippet manus for 2 uker av gangen.
Flere ganger i løpet av de samme 4 årene og snaut 80 arbeidsplanene, så har folk med meningers mot kritisert meg og mine kolleger for bruken av nettopp de samme planene.
Det har gjort meg litt betuttet, fir jeg er ikke sikker på hva jeg gjør som er så galt når det gjelder arbeidsplaner. Til og med Thomas Nordahl, en oppegående fyr som jeg har tro på, har raslet med sablene - mens han viser til John Hattie og hans millioner av svar fra 50.000.- undersøkelser. Her kommer arbeidsplaner laaangt ned på listen over momenter som påvirker læring i positiv grad.
Da blir jeg enda mer betuttet...

Helt til det går opp for meg at den arbeidsplanen som blir kritisert ikke er den arbeidsplanen jeg lager. Den arbeidsplanen som blir kritisert er den som legger opp til at eleven i opp mot halvparten av tiden på skolen selv skal legge opp sitt eget arbeid.
Altså; en begrepsforvirring som skaper grobunn for urettmessig kritikk av min praksis
En kritikk jeg da ville vært enig i...
Forøvrig heter den samme planen fra og med denne høsten ukeplan.


Så til baseskolen. Jeg har jobbet på en fantastisk baseskole, og jeg jobber på en baseskole. Hva betyr det egentlig? Det er like misvisende som å si at du jobber i et kontorbygg. At du sitter i et kontorbygg å utfører jobben din, sier lite om kvaliteten på jobben du utfører - i beste fall sier den noe om de fysiske rammene du forholder deg til.
Altså er ikke baseskole i segselv problemet, men hvordan du bruker baseskolebygget.
Jeg har gjennomført mine aller beste prosjekter og opplegg som konsekvens av å ha den fleksibiliteten en baseskole har.
Jeg har også vært på mitt mest frustrerte på grunn av det samme.
Poenget er uansett at det er læreren som avgjør - ikke skolens utforming. Dog har selvsagt beskaffenheten til skolebygget mye å si hvis denne er dårlig.


Til slutt rosinen i pølsa;
Til neste høst gjeninnføres valgfag i ungdomsskolen. Dette for å hjelpe de skoletrøtte, veilede de villedede og minske frafall i den videregående skole.
Alt vel og bra!


Her er arbeidstitlene på de åtte nye valgfagene som kommer høsten 2012:

• produksjon for sal og scenen (drama og musikk valgfag)

• produksjon av informasjon (mediekunnskap eller EDB)

• produksjon av varer og tjenester (fil og hvil, eller båtbygging)

• fysisk aktivitet og helse (ballspill)

• design (kunst og håndverk, eller strikking)

• forskning i praksis (naturfag)

• internasjonale kontakter (maskinskriving)

• teknologi (EDB)


La oss alle begynne med å kalle en spade for en spade. Her er det stor grad av "same shit, new wrapping". Ballspill er fortsatt ballspill selvom det heter fysisk aktivitet og helse...