Læreres arbeidstid

Et arbeidsår for lærere er delt inn i 2 viktige, og høyst ulike deler:
Leseplika, som er et snålt ord på de timene man underviser, og resten.
Tilsammen utgjør disse to delene 1687, 5 timer med arbeid i året.
En lærer bruker 37,5 av disse timene i løpet av en uke, altså de tilsammen 5 planleggingsdagene som er faste. De resterende 1650 timene fordeles på de 38 ukene som et skoleår består av.
Det gir en arbeidsuke på 43,4 timer.
Så finnes det et sammensurium av ordninger, avtaler, begreper og ikke minst misforståelser som sier noe om hvordan disse timene skal brukes.
Kort oppsummert så skal man undervise, foreberede, rette, samtale med foreldre, samarbeide med kolleger og alt det andre i løpet av de 38 skoleukene - og det skal ta omtrent 1650 timer.
I mitt tilfelle bruker jeg stort sett 7 timer på skolen hver dag, altså ca. 1330 timer.
De resterende timene fordeler jeg utover kvelder og helger ettersom det er behov for det. Typisk er at det kreves litt mer ved oppstart og avslutning av et skoleår.
Gitt at jeg gjør som jeg skal, så har jeg i løpet av 39 uker presset inn et vanlig arbeidsår - det mange andre bruker ca 46/47 uker på.
Så kommer mantraet; vi har altså ikke mer ferie enn andre - det er avspasering.

I 11 år har jeg forsøkt å besvare ulike varianter av påstander om at vi ikke gjør jobben vår, men å oppdra eller opplyse. I noen tilfeller har det fungert bra, i andre tilfeller bare fungert som bensin på bålet.
Det er frustrerende, både for meg og den jeg har samtalen med.
Og som regel nytteløst.
Så, ifjor sommer, satt jeg sammen med en lærernabo. Vi snakket ikke noe særlig om ped eller skole, men en annen nabo ville gjerne ha klarhet i hvorfor vi jobbet så lite.
Den samme naboen hadde jeg diskutert dette med tidligere og vi hadde ikke akkurat blitt enige.
Jeg trakk derfor inn klørne da min lærernabo så ut til å ta ordet på våre vegne denne gangen.
Det ble interessant, og lærerikt - for meg
Hans strategi var å innrømme våre enorme fordeler med store ord og et bredt glis.
Javisst var vi heldige, jobbet latterlig lite og hadde verdens beste ordning og så videre - det hele toppet med en sterk anmodning til samtalepartner om å bytte jobb.

Jeg ble perpleks, og vedkommende andre nabo det samme. Men temaet ble lagt greit dødt og vi fortsatte med andre emner. Siden har jeg adoptert samme strategi.
For det er sant; vi har en jobb med helt klare fordeler og vet å verdsette disse.
At alle andre ikke tror oss på at vi jobber så mye som vi jobber - tja, hvem eier problemet? Jeg vet at jeg i perioder har en betrakelit bedre hverdag enn mange andre, men jeg vet at jeg også har perioder ingen vil misunne meg. En beskrivelse jeg tror vil passe til mange, om ikke de fleste, yrker.

Derfor vil du ikke høre meg gneldre om at folk ikke forstår meg - du vil heller høre meg påstå at de er misunnelige.

Velkommen som lærer!