torsdag 4. april 2013

Multiplikasjon, variasjon og referanser

Via facebook plukket jeg opp denne videoen:



Inspirert av videoen, bestemte jeg meg for at klassen skulle lage sine versjoner, her er resultatet:



Jeg var usikker på om jeg skulle bruke videoen som instruksjon, eller om jeg skulle ha en annen progresjon.
Elever er jo ulike; noen liker å starte uten å vite hva produktet skal bli, mens andre igjen omtrent ikke kommer i gang uten at de har en klar formening om hva de skal lage.
Jeg endte opp med en mellomting...
Elevene ble instruert til å lage en så stor sirkel som mulig på et A-3 ark. Allerede her fikk jeg repetert og flettet inn geometri, praktisk måling, formel for omkrets og diameter/radius.


Deretter skulle de dele opp sirkelen i 10 like store deler. Her er det flere måter å gjøre det på, og jeg valgt å instruere inndeling i grader. Jeg viste hvordan jeg brukte en gradskive og elevene hermet.
I denne delen hadde jeg en overraskende opplevelse:
Jeg spurte klassen hvor mange grader en sirkel er, og fikk ganske kjapt 360 fra klassen.
Da jeg så spurte hvor store deler jeg ville få hvis jeg skulle dele opp i ti like store, så fikk jeg ingen respons. Jeg vet jo at de kan regne 360/10, men i denne konteksten klarte de det ikke.
Min korte analyse er at de hadde nok med å skjønne det andre jeg drev med og ikke hadde kapasitet eller selvtillit nok til å tro de forstod spørsmålet jeg stilte. Ellers så er de mye dårligere i matte enn jeg trodde...
Jeg velger selvsagt den første tolkningen!

På dette tidspunktet i timen hadde alle fått nok instruksjon til å klare seg selv fram til at selve sirkelen var ferdig, med 0-9 markert med 36 graders mellomrom på sirkelperiferien.
Da alle var ferdige, viste jeg videoen og ba dem følge med på sine egne sirkler.
Deretter fikk de hver sin sirkel som de skulle lage - pent og med flid - og disse ble igjen laminert og hengt opp på veggen. Bildet ser du høyere opp.

For meg føyer tiden jeg har brukt på å lage disse plansjene inn i et stadig økende rekke av aktiviteter som er med på å gi elevene et referansegrunnlag. Jo bredere og mer omfattende referansegrunnlag jeg klarer å gi elevene mine - jo mer har de å relatere nye problemer til.
Noen elever husker hele gangetabellen uten særlige problemer, andre teller seg oppover uansett, noen bruker fingermetoden, noen har ulike strategier for hver gangetabell og så videre.
Det samme mønsteret gjelder for nesten alt arbeid med matematikk: noen har naturlig forståelse for hva de skal lete etter eller forstå, mens andre igjen trenger strategier som hjelper dem å sortere for å skaffe seg forståelse/overblikk.
I dag har jeg gitt elevene mine et nytt referansepunkt, slik at de neste gang de skal multiplisere kan de kanskje gjenkalle et bilde av en av plansjene vi laget.
I tillegg har jeg gitt dem litt variasjon og en ny knagg i innlæringen av matte. Neste gang vi for eksempel jobber med sirkler, så kan jeg referere til da vi laget disse plansjene.