onsdag 15. februar 2012

Motivasjon, vurdering, lekser og litt arbeidstid

Når oppstår motivasjon, hva skaper motivasjon, hvordan skal man holde på motivasjon som har oppstått og kan man klare seg ute?
Jeg har ikke svarene på noen av spørsmålene, men jeg trenger dem hver eneste dag.

Når bør man vurdere, når skal/må man vurdere, skal man vurdere for læring eller vurdere den læringen som har oppstått, hva er underveisvurdering og hva er sluttvurdering?
Her har jeg flere svar, eller iallefall sterke tolkninger...

Hva skal vi med lekser?

Å samle ubunden tid sammen til en planleggingsdag til er en god løsning, forutsatt at tiden går til å gjøre deler av jobben vi ellers ville fordelt utover året.

Det var kortversjonen. Nå følger meningsløst lange utgreiinger om det samme.
Slutt nå, eller hent deg en kopp kaffe

Torsdag forrige uke var jeg på en kort forelesning holdt av Astrid Sinnes fra Universitetet på Ås. Kort oppsummert snakket hun om at den norske skolen må bli bedre på bærekraftig undervisning. Dette er et uttrykk som kjapt slår ut på radaren hos meg, den radaren som utløser piggene mine.
Bærekraftig ditt og bærekraftig datt, og jeg er jo fan av Moder Gro til og meg...
Men etterhvert som forelesningen skred frem gikk det opp for meg at jeg overhørte en forelesning som bekreftet mye av det jeg forsøker å gjøre med min egen undervisning.
For hva er bærekraftig undervisning? Jeg tror jeg kommer unna med å definere det som undervisning som skaper kreative og empatiske elever/mennesker.
Det empatiske finner man jo igjen i den gamle formuleringen om "gangs menneskje", men det kreative er nok av nyere dato.
I læreplanen finner vi det samme, at man f.eks. i matematikken skal jobbe problemløsende, praktisk, utforskende osv.
Likefullt går det av stabelen, hver dag hele året, mattetimer der læreren står med bukten og begge endene.
Vi er livredde for å slippe fordi vi har så mye vi skal igjennom, eller vi må sørge for dokumentasjon, ha nok prøver og i det hele tatt gjøre vårt ytterste for å ødelegge motivasjonen hos våre elever.
Vel - jeg har sluttet med det!

Så til vurdering. Vi skal vurdere for læring, altså skape mestringsarenaer for elevene som gjør at de tilegner seg ny kunnskap/lærdom eller kompetanse.
Hvor står det at disse arenaene skal være skriftlige?
Hvilken forskning underbygger at en skriftlig prøve er den som er mest motiverende eller læringsfremmende.
Jeg sjanser på ingensteder.
Min forrige klasse hadde jeg blant annet i samfunnsfag. De gikk gjennom 3 år med meg som lærer uten en eneste skriftlig vurdering i hverken geografi, samfunnsfag eller historie.
De ble vurdert på gruppesamtaler, presentasjoner og klassesamtaler.
Overskriften på alt var at de måtte reflektere. Uten refleksjon - ingen toppkarakter.
Jeg hadde det gøy, elevene ble flinke til å diskutere og  reflektere og resultatet ble meget bra.
For flere av dem, så klarte de også å overføre evnen til refleksjon til andre fag, som f.eks. norsk og engelsk.
På siste matteprøve gjorde jeg følgende:
Prøven ble avholdt på vanlig måte.
De siste 10 minuttene kunne man bruke bok for å evt klare en ekstra oppgave
Prøven ble rettet av elevene selv påfølgende time, i et retteskjema laget av meg.
Her førte de inn sitt svar, om det var riktig eller ikke, om det var en slurvefeil eller noe de mente å egentlig kunne, om de hadde lært det nå i prosessen.
Deretter satte de en streng karakter og en snill karakter på segselv.
Jeg vurderte til slutt prøve og retteskjema, samt prosess fra de tre timene arbeidet tok, førte inn begge karakterene på ITL. Alle elevene traff den reelle karakteren som jeg ville gitt dem, samt at en klar majoritet i prosessen tydelig viste at de lærte enda mer matte - og det fikk de karaktermessig uttelling for!
Det er jo ikke en mindre verdifull læring bare fordi den oppstår i timen. Jeg klarte å skape en situasjon der jeg kunne vurdere arbeidet til eleven uten å sitte med rettebunken i helgen.
Alle var glade!

Lekser.
Skal sikre kommunikasjon og informasjon til hjemmet og overlæring av allerede gjennomgått stoff.
Påstand; særlig!
Elever som allerede gjør de leksene de får idag, vil fortsette med det i min nye ordning. Elever som per dags dato ikke gjør lekser, vil slippe noe av det negative fokuset de idag får og man kan i større grad utfordre dem på å gjøre noen lekser.
Her er min løsning:
Gjør alle lekser frivillige. Det er altså et tilbud til elevene om å få sjekket arbeid de har gjort utenom skoletid og dermed få en tilbakemelding på åssen det går og om de har fått til det aktuelle tema.
Leksene kan godt gis på samme måte som idag, med en tydelig frist for levering. Når fristen inntreffer, så ser lærer over det som har kommet og gjør ingenting i forhold til de som ikke har levert.
Et viktig moment i prosessen er at dette gjøres til tema på utviklingssamtalene med foreldre. Hjemmet skal være klar over at eleven velger bort leksene ved å godkjenne dette. Hvis det er et problem å få eleven til å gjøre lekser, så ligger den utfordringen hos hjemmet. Jeg som lærer setter ingen anmerkninger eller gjør annen oppfølging, annet enn å registrere det som er levert. Den eneste tilbakemeldingen som gis til de som ikke leverer, er at det ikke kommer noen vurdering i den mappen som er aktuell. Dette skjer jo automatisk.
Med andre ord kan man i prinsippet gjøre som idag, men forskyve ansvaret noe og fjerne en administrasjonsbyrde fra lærerhverdagen.
Denne løsningen er selvsagt basert på min hverdag per idag og jeg er smertelig klar over at det ikke vil funke for alle. Men i prinsippet er jeg imot dagens versjon av lekser.

Arbeidstid;
Hvis jeg får en dag til før skolestart, eller underveis, til å planlegge hverdagen min, sammen med kolleger, så klarer jeg å effektivisere de andre dagene mer og dermed blir det en reell forskyvning av arbeidstid.
Hvis den ekstra dagen ikke gjør at hverdagen min blir mer effektiv, så er det en snikutviding av arbeidsåret.
Men det er jo derfor vi har MBA? Vi må sørge for at innholdet på plandagene er med på å gjøre resten av året enklere.
Inneværende skoleår klarte jeg nesten å være klar med alle planene jeg burde være klar med - i samarbeid med de aktuelle kolleger. Med en dag til ville jeg kanskje ha kommet helt til mål.
Da ville jeg ha staket ut kursen for hele året og sluppet stressplanlegging i en hektisk hverdag.
Ja, KS vil ha oss til å utvide arbeidsåret vårt - men dette er ikke skolepakke 2, som var en reell utvidelse.

Nå skal jeg gå 17 km med 50 elever i strålende solskinn!