lørdag 17. september 2011

Lesing i matematikk

Jeg har en datter som nå går i 5.klasse. Hun skårer høyt på lesing og den screeningen som gjøres på dette feltet; Carlsten, ordkjedetest, nasjonal prøve og diktater.

Når det kommer til matematikk derimot, så er resultatet diametralt annerledes. 2 år på rad har hun på deler av kartleggingsprøven "M3-4-5-6-7-8" skåret ned på nivået som kalles prøveklasse 2. Dårligst er prøveklasse 1. Med andre ord har hun på en del av prøven skåret under kritisk grense.
Hun har ikke fått det som tellende resultat, da det er helheten som teller.
Det som er interessant, er at det er tekstoppgavene hun sliter med, men åpenbart ikke på grunn av manglende lesekompetanse!
Hun leser bra - bare ikke matematikk.

Jeg har enn så lenge ikke noe godt svar på hvorfor det er slik, men har gjort meg noen observasjoner som jeg skal jobbe mer med i løpet av året:
1) Noen ord som brukes på prøvene er ikke i mitt mattelærervokabular. Eksempel; jeg bruker aldri "tredjeparten" når elevene mine skal finne hvor stor en tredjedel er, men "tredjedel"
2) Begreper brukes inkonsekvent, enn si feil. Eksempel; Hvilken verdi har sifferet som står på xxx-plassen. Min datter svarer 300, svaret som gir poeng er 100 (i 2340 eks.)
3) Inkonsekvent 2; hva skjer hvis du legger til 10 til tallet
4) Sist, enn så lenge, og det viktigste; Matematikklesing som egen sjanger er ulik over hele landet
Utdyping; En undervisning gitt ved en skole er et produkt av læreren og dennes erfaring/kompetanse/elevsyn/ressurstilgang - læreverket skolen har kjøpt, kvaliteten på disse (kun ett per klasse, og sjelden flere) - ressursene som følger med læreverket og kvaliteten på disse
Dette gir en unik sjanger som ikke gjenspeiles noen andre steder enn i interaksjonen mellom lærer og klasse/elev.
Dette er ikke unikt og er for så vidt helt å forvente. Problemet oppstår når elevene da møter en sentralisert prøve som tidligere nevnte kartlegginsmateriell, nasjonal prøve eller eksamen.
Da møter de en helt annen sjanger, som igjen er et produkt av andre lærere, erfaringer, læreverk og ressurstilgang.
Da er det nødt til å oppstå konflikter som hemmer forståelsen.

Tilbake til min datter;
Vel vitende om at hun ikke mestret tekstdelen av kartleggingsprøven så bra, så øvde vi med henne i tiden rett før hun skulle ha prøven. Jeg tok for meg den faktiske prøven hun skulle ha, laget identiske oppgaver, men med andre tall og eksempler. For effektivitetens skyld utelot jeg noen ord og vendinger jeg mente overflødige.
I den prosessen presterte hun meget bra. Hun hadde så godt som ingen feil og opplevde at dette kunne hun. At konteksten her mildt sagt er annerledes er selvsagt noe jeg anerkjenner; hjemme, sammen med far, relativt rolige arbeidsforhold, ingen forstyrrende elementer, tilrettelagt.
Tross denne øvingen skårer hun altså prøveklasse 2 på tekststykkene!

Dette vil jeg til bunns i!

1 kommentar:

  1. matematiske tekstar er vel det mest klomplekse vi har. I tilleegg til ord møter vi tal symbol, grafar illustrasjonar, fargar, anna leseretning (!) og mykje anna som kiddar. Lesing i matematikkfaget må lærast!

    SvarSlett