torsdag 15. september 2011

Blanke Ark - TVNorge, episode 2

Først og fremst; jeg blir grepet av skjebnene, jeg blir inspirert av de tre voksenpersonene, jeg blir lei meg med tanke på at lærere har bidratt til disse unge menneskenes opplevelse av å ikke ha verdi og jeg blir oppgitt over at det herr Tjora gjør blir presentert som noen form for vidundermedisin.

Ære være Tjora for å være en inspirert, dyktig og reflektert pedagog.
Men når han lærer bort addisjon med tresifrede tall - så gjør han det på samme måte som andre inspirerte, dyktige og reflekterte pedagoger gjør. Den store forskjellen er at han har et tv-kamera på seg mens han gjør det, han har ressurser og tid til å skaffe seg umiddelbar kompetanse om den enkelte elevs nivå og han har elever som er i en situasjon som krever motivasjon av dem.


Det er ikke hokus pokus og det skjer daglig i skolen!
Men det er åpenbart mange steder det ikke skjer - daglig - og resultatet er de åtte vi etterhvert begynne å bli glade i.

Scenen med tøffe Tobias som savaner bikkja såpass at han feller en tåre er ubetalelig. Benjamin som viser både empati og sosialt vett i samme situasjon er også grenseløst deilig.

Når Martine plutselig konstaterer at hun har lært seg brøk, så er det håndverket til Thora som gjør susen, sammen med Martines iherdige innsats. Vi trenger ingen ny læreplan for å få det til å skje.
Det skjer daglig mange steder, og det skjer ikke...

Jeg deler elevsynet som serien står for, nemlig det som gir omsorg og som anerkjenner at det krever relasjon for å oppnå resultater. Utviklingen i skolen kan nok sies å motarbeide dette synet, fordi det i liten grad er målbart utover det en elev og lærer vil fortelle deg om hvilket forhold de har til hverandre.

Jeg setter alltid min stolthet på å se elevene - hver dag og på en positivt bekreftende måte.
Daglig feiler jeg fordi jeg ikke klarer å se alle - men jeg streber for å få det til og derfor lykkes jeg bedre enn de som ikke streber etter det.
I tillegg tar jeg på meg skylden for de dårlige timen. Hver gang jeg føler at jeg ikke fikk det helt til med et opplegg - så går jeg i megselv. Hva var det jeg kunne gjort annerledes, hvorfor var jeg utydelig, hva sa jeg som skapte forvirring, når begynte folk å miste fokus og så videre?
Nesten uten unntak kommer jeg fram til flere momenter jeg kunne gjort annerledes, og hver gang blir jeg litt klokere.
Like klok blir jeg de gangene jeg er fornøyd, hvis jeg evner å stille de samme spørsmålene...

Imorgen skal jeg undervise i algebra, fortegnsendring og oppløsing av parenteser - ikke noe hokus pokus...se neste innlegg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar