mandag 12. september 2011

Blanke Ark - TVNorge

Har brukt den foregående timen på første episode av nevnte program.
Jeg fikk tårer i øynene da elevene mot slutten av programmet fikk positive bekreftelser på at de var verdt noe, på tross av skolevesenets påstander om det motsatte gjennom mange år. Jeg ble like grepet av Therese som ikke kommer på noe hun er god i - hjerteskjærende. Sist blir jeg kraftig sjarmert av Benjamin - på generelt grunnlag. Skitt; jeg blir sjarmert, glad i og provosert av alle åtte!

Jeg blir også opphetet av Tobias som hardnakket nekter å lese, på tross av at han skjønner at det er nettopp lesing han må jobbe med - velkommen til hverdagen for en lærer. Dog skal jeg påpeke at de åtte elevene som presenteres er unike utgaver.

Programmet byr ikke på noen vidundermedisin. Alt som blir prediket er spunnet over samme tankesett og lest de fleste av oss kaller sunt vett eller varianter over temaet. Vi mennesker lever av bekreftelser, og hvis det ikke er noe å oppdrive av den positive sorten - så tar vi gjerne til takke med den negative. Det er tross alt bedre enn å ikke få noe som helst.

Så en liten kritisk tanke, eller to faktisk:
En bekjent av meg fortalte i sommer at hun hadde jobbet nettopp med tallene på elever som dropper ut av videregående skole og hadde kommet fram til at 1/3 ikke medfører riktighet. Faktisk ville hun ha det til at tallet var nærmere 15%. Snakker vi bokstavelig tellefeil her?

Det var liten kritisk tanke 1, her er 2;
Eksempel Benjamin; en god gutt som av en hel haug ulike årsaker ikke bor hjemme for tiden. Et barn som har såpass mange energilekkasjer som Benjamin da må ha, har vel ikke særlig mye energi igjen til å tenke på/bry seg om skole? Men det er vel ikke utelukkende skolens feil? Skolen skal ta sin del av ansvaret, men det er da en helhet her?

Eksempel Tobias; Vil ikke lese, kan vel nesten ikke lese - sitter hjemme mellom mor og far, som ser hyggelige ut, men det eneste de hoderystende konstaterer er at han aldri har åpnet en bok. Kan de i det minste innrømmes delvis ansvar for at han ikke er noen leser? Forøvrig hadde han kun lest introduksjonskanalen til scooteren sin...

Å bli sett er viktig, å føle tilhørighet er viktig, å oppleve en tydelig/forutsigbar hverdag er viktig, å bli satt krav til er viktig, å bli satt grenser for er viktig, å bli verdsatt er viktig, at ressurspersonene rundt deg ikke gir opp er viktig - det er så enkelt, samtidig så vanvittig krevende.

Imorgen skal jeg møte hver og en av mine elever med et trygt håndtrykk og et oppmuntrende smil - på samme måte som jeg gjør hver dag. Men jeg skal holde dem i hånda et millisekund lengre enn vanlig...det funka for Bill Clinton.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar