torsdag 24. januar 2013

Lekser - Umpf! Ououou yeah! What is it good for? Absolutely nothing, say it again

Tittelen er fritt etter Bruce Springsteen, for de som lurte...
(Red.anm: Låta er originalt av Edwin Starr , vel verdt en lytt)

Jeg har et pragmatisk forhold til lekser, jeg forsøker å ha et helhetlig forhold til lekser, jeg prøver å gi varierte lekser, jeg tror jeg er i mot lekser, som forelder setter jeg pris på gode lekser, jeg anerkjenner at lekser er en måte å kommunisere med hjemmene på - og så videre

Hva er jobben min?
Gi elevene en undervisning og opplæring som følger den til enhver tid gjeldende læreplan, oppdra dem til å bli funksjonelle borgere og hjelpe dem på vei mot å bli bedre utgaver av seg selv.

Når er det mest hensiktsmessig at jeg gjør den jobben?
Når jeg er sammen med den eller de jeg skal utøve påvirkningen på

Når er det?
I skoletiden

Hvilken rolle kan lekser ha i det ovenfor skisserte bildet?
- for å vise foreldrene hva vi holder på med på skolen og på hvilket nivå barnet er
- å gi barnet en mulighet til å vise hva det har fått til
- repetisjon av det som har vært gjort på skolen
- forberedelse til det som skal skje på skolen
og sikkert noe mer, men jeg kommer ikke på noe...

Den siste tiden har jeg opplevd at jeg mer tid på å lage gode lekser, enn på å lage gode opplegg for timene mine - noe som føles helt feil. 
Jeg reviderer hver eneste lekse, analyserer mulige utfordringer, omformulerer, endrer, fjerner, varierer - i det uendelige.
Uansett hva jeg gjør, så er det noen som ikke får det til slik jeg hadde forestilt meg det.
Feilen er min og ansvaret er mitt - men må det være sånn?

På min forrige skole kuttet jeg mer eller mindre ut leksene fordi de stjal altfor mye tid fra det som er jobben min. Elever som hadde mer enn nok med å komme på skolen, trengte ikke å skulle bekymre seg for å ikke ha gjort lekser. 
Den ene eleven, og moren hans, fikk et halvår uten krangling fordi jeg sa de ikke trengte å gjøre leksene.
Den andre eleven gikk fra 0 poeng på matteprøve i september, til å reelt prestere en 3'er på matteprøve i april. Ikke fordi han hadde sluppet lekser, men fordi jeg så ham og brukte tiden min på å gjøre vår tid sammen så god som mulig. 
Den tredje eleven, i andre enden av skalaen, benyttet seg av tilbudet om å få leksene som ble gjort vurdert. 

I min nåværende hverdag, som er fådelt, så har jeg elever som gjerne gjør lekser. De er godt oppdratt skolemessig, er lærevillige, har ressurssterke foreldre og mindre fritidsaktiviteter enn hjemme i Norge.
Selv her er leksene vanskelige å få til å fungere optimalt. 

Tidvis har jeg gjort det vanskelig for meg selv, men jeg nekter å ta hele ansvaret.

- Tidsbruk: Når er nok nok?
Ulike elever vil bruke ulik tid på samme oppgave. Hva skal definere hvilken mengde som er nok? Hvor lenge eleven har jobbet, eller hvor "langt" eleven har jobbet? Jeg har forsøkt meg med tidsbegrensede lekser av typen "jobb i 40 minutter". Det funker marginalt bedre, fordi eleven får jobbe i eget tempo. 
Kvaliteten er veldig vanskelig å måle, da det stilles store krav til elevens vurdering av kvaliteten på den tiden de brukte og min vurdering av hvor mye de faktisk har fått gjort

- Nivå: Hvordan gi lekser på et nivå som treffer hver enkelt elev?
Innenfor den tiden jeg velger å bruke på administrasjon av lekser, så er det umulig å få dette til. Det nærmeste jeg kom, var da elevene til enhver tid skulle gjøre 10 oppgaver videre i boka fra der de var når timen sluttet. Da stod elevene i kø for å få en rød strek i boka som viste hvor de hadde sluttet. 
Fungerte fint i en klasse der alle ordninger ville fungert ok, fungerte greit i den stikk motsatte klassen - bortsett fra at de som hadde tendensen mot å ikke gjøre lekser, fortsatt hadde den tendensen.

- Kommunikasjon med heimen: Hvem forsøker vi å lure?
Jeg er selv far til to barn i skolealder, og her kommer egentlig en skikkelig rosin i pølsa: Jeg er for tiden lærer for mitt ene barn og kona er lærer for det andre barnet - selv nå sliter jeg med å ha fullstendig oversikt over hva som står på ukeplanen til mine barn!
Altså en ukeplan jeg til dels selv har forfattet...
Jeg får stadig bekreftelser på at majoriteten av foreldrene enten ikke gidder, greier, evner, orker, prioriterer, føler for, velger å lese, tolke, forstå, laste ned, printe ut eller følge med på de planene vi lærere lager for hver uke. 
Den kommunikasjonen som noen argumenterer med, føles altså som en belastning for mange hjem, og det er rom for så mange tolkninger av det skrevne ord, at hva det enkelte hjem tror står på planen er meget usikkert.

- Repetisjon av noe eleven har lært på skolen; ja takk
Dette er selvsagt et glimrende prinsipp, men fungerer det? Når vet jeg at noe er lært og dermed at den tiltenkte leksen faktisk blir en repetisjon og ikke en innlæringssituasjon? Seinest for noen uker siden hadde jeg undervisning som var direkte relatert til kommende lekse. Jeg sendte elevene hjem med beskjed om hva som var lekse og påminnelse om at det vi nettopp hadde gjort var det samme som leksa. 
Flere av elevene fikk ikke til leksen og klagde på at de ikke hadde lært det som var leksa (forkortet versjon). Deres opplevelse av situasjonen er selvsagt helt korrekt, selv om det var feil, da de jo hadde fått opplæring.
Man vet aldri hvor langt man kommer i løpet av en time, man vet aldri hva som fester seg eller ikke, man vet ikke hvem som føler de mestret eller ikke - men leksene er som regel forventet planlagt før situasjonen er gjennomført...

- forberedelse til kommende timer
Når det fungerer, så er forberedelse aldeles glimrende. Problemet er at sjansen for at noen ikke har forberedt seg, er meget stor - og det påvirker nivået eller startstedet for undervisningen.

- holdninger; det er lov å gjøre feil!
Unger må læres opp til at det er greit å ikke få til alt. Er det ting du ikke får til på leksa, så kan du være helt sikker på at læreren mer enn gjerne hjelper deg. Situasjoner der elevene kommer med problemer de har støtt på i leksa, der læreren kan avmystifisere og vise hvor enkelt det er - det er situasjoner med skikkelig læring. 

Løsningen?

1)
Lekser gjøres til et frivillig tilbud, der det enkelte hjem aktivt må vise/godkjenne at eleven over kortere eller lengre tid ikke gjør lekser. Læreren bidrar selvsagt med råd og veiledning, og med registrering og evt. retting av lekser. 
Det blir opp til hvert enkelt hjem å bruke tid på leksene og læreren gjør ikke mye mer enn å peke i hvilken retning leksene skal gjøres. Med andre ord er leksene relatert til tema i undervisningen, men ikke til f.eks. lærebok. 

2) 
Elevene får mer undervisning, alle lekser fjernes. All kommunikasjon med hjemme er hjemmets ansvar, ved at de skal benytte de kanalene der anmerkninger, karakter og annet legges ut (LMS). 
Når eleven forlater skolen, så er dagens læring gjort.

1 kommentar:

  1. Bra skrevet og sant. Lekser gjør ikke situasjonen lettere for de som sliter fra før, og ikke alle hjem har de rette kvalifikasjonene for å støtte opp om leksene. Mer god og kreativ læring på skolen og ingen lekser hjem. Gjøre det artig for barna å forstå hva de lærer :)

    SvarSlett