Alle lærere har fordommer mot sine elever. På studiet dette semesteret, så har jeg lært at det er greit, for en fordom trenger ikke være negativ - det dreier seg bare om en før-forståelse av eleven eller en forventning til eleven.
Så hvis jeg skriver første setning litt om: Alle lærere har en før-forståelse av sine elever og alle lærere har en forventning til sine elever.
I dag måtte jeg utfordre noe av min før-forståelse og forventning til to av mine elever.
Opplegget var basert på Kenguru-oppgaver og elevene jobbet i par.
Et av parene bestod av to karer som oftere mister fokus i timer enn det motsatte.
Min forventning er jo da at de også denne timen skal gjøre det samme, nemlig miste fokus.
Kort hopp fram til slutten av timen: mine to venner er raskest i klassen til å besvare alle 24 spørsmål, med ganske klar margin.
Ryggmargrefleksen min, basert på erfaring, før-forståelse og forventning, er: hvordan klarte de å jukse?
Jeg holder elevene tilbake og forteller dem nettopp det, at jeg er overrasket.
Hvis de faktisk har prestert så bra som svarene viser, så er jeg imponert og må revidere mine forventninger.
Elevene er troverdige på at de har gjort en reell prestasjon og påpeker at de likte oppgaveformen.
Jeg skal undertrykke mine fordommer, og satse på at jeg har funnet en måte disse to faktisk liker å prestere på. Ved første anledning skal jeg gjenta med et liknende opplegg, med noen ekstra kontrollrutiner som gjør at fordommene mine ikke får plass.
Det hadde vært så bra om resultatet ble det samme!
Så hvis jeg skriver første setning litt om: Alle lærere har en før-forståelse av sine elever og alle lærere har en forventning til sine elever.
I dag måtte jeg utfordre noe av min før-forståelse og forventning til to av mine elever.
Opplegget var basert på Kenguru-oppgaver og elevene jobbet i par.
Et av parene bestod av to karer som oftere mister fokus i timer enn det motsatte.
Min forventning er jo da at de også denne timen skal gjøre det samme, nemlig miste fokus.
Kort hopp fram til slutten av timen: mine to venner er raskest i klassen til å besvare alle 24 spørsmål, med ganske klar margin.
Ryggmargrefleksen min, basert på erfaring, før-forståelse og forventning, er: hvordan klarte de å jukse?
Jeg holder elevene tilbake og forteller dem nettopp det, at jeg er overrasket.
Hvis de faktisk har prestert så bra som svarene viser, så er jeg imponert og må revidere mine forventninger.
Elevene er troverdige på at de har gjort en reell prestasjon og påpeker at de likte oppgaveformen.
Jeg skal undertrykke mine fordommer, og satse på at jeg har funnet en måte disse to faktisk liker å prestere på. Ved første anledning skal jeg gjenta med et liknende opplegg, med noen ekstra kontrollrutiner som gjør at fordommene mine ikke får plass.
Det hadde vært så bra om resultatet ble det samme!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar