Det er lov å lure

I dag var instruksjonen ganske enkel; Vi skulle øve på å følge en instruksjon. Elevene jobbet i par og fikk utdelt et ark med instruksjon. I mine øyne var instruksjonen tydelig og den burde være enkel å følge.

Etter 10 minutter var det forsatt elever som vred seg på stolen og høylydt klaget på at de ikke skjønte hva de skulle gjøre. Det er selvsagt lov å ikke forstå, men jeg tvang dem til å finne en strategi for å forstå hva de skulle gjøre - uten presisering fra min side.

Nye 10 minutter gikk, min tålmodighet begynte å slå sprekker og elevene var like blanke.
Jeg leste da det som stod på arket, og kun det. Jeg leste sakte og med en finger som fulgte ordene.
Instruksjonen var omtrent; dere skal plukke ut ti kort med tallene 1 til 10
Nevnte elever satt med en hel kortstokk...

Selvom det ligger et element av latterliggjøring i det jeg nå skriver, så tror jeg at mine elevers frustrasjon er genuin. Det er ikke at de ikke vil forstå, men de er ikke trent opp til å løse slike situasjoner på en selvstendig måte.

Jeg er hellig overbevist om at slike kompetanser er helt essensielt for å mestre både matematikken og arbeidslivet.