mandag 5. mars 2012

Utforskende arbeid

Det står i læreplanen at matematikkundervisningen blant annet skal være utforskende og praktisk.
Intensjonen er nok god og ønsket om å få det til ligger nok hos de fleste lærere i faget.
Hvorfor det skjer i for liten grad skal jeg ikke mene så mye om, men jeg vet at jeg lot meg hindre av en følelse av hastverk, redsel for å ikke komme i mål, frustrasjon over lite målbare resultater opg klare utfordringer mht arbeidsro rundt selve det utforskende arbeidet.

Det er nemlig en kjensgjerning at å jobbe praktisk eller utfordrende også krever at det er en noe løsere struktur. Dermed er det også mer rom for prat, uro, ulike former for utagering eller annen uønsket aktivitet. Jeg sliter med dette, men opplever at det er forbigående så lenge man har kort tid mellom oppsummeringene og er meget tydelig på hva som er akseptabelt. De som idag "valgte" å ikke utføre oppgaven i henhold til instruksjon og dermed ikke fikk fullt utbytte, er de samme som i en mer ordinær time tidvis ikke klarer å gjøre noe som helst.

Jeg gjorde følgende:
På tre tavler skrev jeg opp hhv. trekanttall, kvadrattall og primtall opp til 100.  Deretter spurte jeg om klassen kunne se mønsteret, tavle for tavle. Her er det aldri godt å si hvor dynamisk det blir, noe som varierer fra klasse til klasse. Jeg brukte omtrent 15 minutter på å gå gjenom mønstrene. Når klassen først var på sporet av hva jeg ville, så gikk det fort.
Spesielt fornøyd var jeg med at de fleste så at det var primtall ganske kjapt - noe husker de med andre ord.
Deretter delte jeg ut en instruksjon for hva de skulle gjøre, med klar beskjed om at jeg ikke kom til å instruere dem. Det var nettopp deres evne til å følge/forstå instruksjonen som skulle øves på.
Deretter fulgte 30 minutter med kaos, kreativt som sådan. Jeg stoppet klassen 4 ganger i løpet av denne halvtimen og oppsummerte eller gav dem hint for videre oppgaveløsning. Stoppen ble forøvrig effektivisert ved at alle må holde hendene over hodet, roterende, mens jeg snakker. De glemmer helt å bråke da...

I løpet av timen rakk jeg bortom alle parene minst to ganger og jeg fikk observert alle i klassen på hvordan de taklet å ikke få hjelp til å forstå. Jeg mottok faktisk trusler om søksmål for å ikke gjøre jobben min...
Selv de meste motvillige var i løpet av timen aktivt problemløsende, om enn kortvarig.

Oppgaven var som følger:

- Ta ti kort fra 1 til 10 (ess er 1 og 10 er 0)
- Legg dem etter hverandre i tilfeldig rekkefølge slik at de danner 9 tosifrede tall.
(1-4-6-8-9-0-7-2-3-5) Dette ville gitt tallene; 14 - 46 - 68 - 89 - 90 - 07 - 72 - 23 - 35
- Deretter sjekke du hvor mange tall du får som er trekanttall, firkanttall eller primtall. Trekanttall gir 1 poeng, firkanttall gir 2 og primtall gir 3.
- Hvor mange poeng klarer du å få?
- Hva er maks poengsum?
- Går det an å legge en kombinasjon som gir 0 poeng?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar