fredag 6. juni 2014

Dragonbox Elements

Mellom slagene, slag av type lesing til eksamen neste uke, så har jeg blant annet spilt meg gjennom det nye spillet fra Dragonbox-folka.
Jeg har faktisk vært så heldig at jeg fikk prøve en tidlig versjon av spillet, og dermed fått innsikt i prosessen bak utviklingen av et slikt spill - fascinerende, og sjukt tidkrevende.
La meg ta konklusjonen med en gang: de har klart det igjen! 
Spillet er like bra som Dragonbox 5+ og vekker de samme følelsene. Det jeg liker er at hodet mitt ikke funker i spillet. Lærerhjernen, som tidvis er ganske full av matematikk, får det ikke til. Dette tvinger meg til å tenke nytt for å løse oppgavene, og det er jo hele poenget! Jeg forsøker jo i alle timer i matematikk å få elevene til å frigjøre seg, finne nye løsninger, gjøre feil, tenke på nye måter - dette spiller gjør dette med deg. 
Rent matematisk dekker spillet emner og regler jeg ikke kan, så jeg har lært noe og jeg er ikke sikker på alt jeg har lært...
Det ble i vår publisert resultatene fra forsøk der man sammenliknet læringseffekten hos en klasse som brukte #kikora og en klasse som brukte #dragonbox. Du finner rapporten her. Kort oppsummert fikk elevene som brukte Kikora bedre faglige resultater, mens elevene som brukte Dragonbox hadde mer engasjement. 
Jeg har tidligere skrevet om utfordringene med å finne overføring fra spillet Dragonbox til det skriftlige vurderingsparadigmet som dominerer norske klasserom, og argumenterer generelt for at man ikke skal lete etter den overføringen, men heller verdsette at det foregår matematisk aktivitet.
Forrige uke arrangerte jeg klassemesterskap i "5-på rad" i to av klassene mine. Opplegget var absolutt i kategorien fylle-tiden, men jeg setter min ære i å gjøre nettopp slike opplegg faglig relevante. Det er ikke alltid jeg lykkes, men denne gangen hadde jeg minst noen gylne øyeblikk.: på et tidspunkt spurte nemlig en elev meg hva dette hadde med matematikk å gjøre. Jeg ba ham observere et av de pågående spillene med følgende i bakhodet; hvilke følelser kjenner han på når han sitter med en såkalt rik oppgave eller tekstoppgave i matematikk? Den største utfordringen er nemlig å sortere informasjon. Eleven tittet i stillhet, snudde seg mot meg og sa ganske enkelt; ja...!
Altså er jeg på jakt etter alle aktiviteter som kan skape tankevirksomheter i en elevs hode som jeg kan relatere til matematikk. 5 på rad funker, Rubiks kube funker, Texas Hold'em funker - og alle spillene fra Dragonbox funker!
Spillene er alene ikke noe substitutt for undervisning, men de skal være med å variere en ellers rituell matematikkhverdag. Du som lærer skal benytte deg av dette enkle verktøyet for å skape variasjon, kanskje på veien til en utvikling der du helt slutter å la læreboka definere den faglige progresjonen i dine timer. 
Du som forelder skal la deg facinere av spillets oppbygning, sannsynligvis innse at barnet ditt er bedre enn deg i å løse det og kjenne på frustrasjonen over at du tvinges til å tenke i nye baner - og det er der læringen oppstår. 
Jeg liker det visuelle uttrykket i spillet, og jeg ble lurt til å tro at jeg spilte mer av et rollespill enn de har klart tidligere. Figurene er både søte og informative, min yngste datter hadde likesidet trekant som favoritt...
Det er helt klart at vi trenger flere av Dragonbox og alle de andre som forsøker å skape gode ressurser for skolen.
Men verdien er lik 0 hvis læreren i klasserommet ikke tør gå inn i en endringsprosess som er både sår og krevende. 
Den eneste faktoren jeg har full kontroll på i klasserommet, er meg selv. Derfor sørger jeg for, på samme måte som Aksel Lund Svindal sier det, å bli litt bedre hver dag

1 kommentar:

  1. Inspirasjon, glede, vilje til å bruke tid på å finne en løsning, vilje til endring, vilje til å variere undervisningen og tørre å gjøre det litt annerledes- sånn snakker en inspirerende mattelærer - bravo😆

    SvarSlett