Standpunktkarakter vs. eksamenskarakter

Advarsel; hvis du jobber i skolen eller kan systemet, så kan du hoppe til der det står (HER:)

I ungdomsskolen kan elevene på 10.trinn trekkes ut til 3 skriftlige eksamner i det som kalles kjernefagene (norsk x 2, engelsk og matematikk) og til en rekke flere til muntlig eksamen. Unntakene til muntlig er vel gym, mat & helse, kunst & håndverk og musikk.

Altså 2 eksamner for hver elev som skal oppsummere ti år med skolegang for elevene.
Du trenger ikke være rektor, rakettforsker, undervisningsminister, konge, diktator, barnetvonkeltanteperson eller radiokjendis for å mene/innse/forstå at de to eksamnene ikke nødvendigvis dekker alt eller alene representerer hva eleven har gjennomgått av opplæring de første 10 årene - eller hva eleven kan.

For å kort hoppe til min konklusjon på den diskusjonen jeg kunne tatt nå; dagens eksamensordning er ikke verre enn mange andre alternativer og jeg har mange positive mestringsopplevelser gjennom de 12 årene jeg har vært sensor og eksaminator.

Videre:
De to eksamene genererer hver sin karakter som kommer på elevens vitnemål og er en del av inntaksgrunnlaget til videregående skole.
Resten av karakterene på vitnemålet er da såkalte standpunktkarakterer satt av faglærer. Disse karakterene utgjør sluttvurderingen og skal oppsummere hvilket nivå eleven er på ved endt opplæring etter 10 år, men skal vise bredden i faget gjennom de siste tre årene.
Satt på spissen kan en elev sove gjennom 9 år og 5 måneder, våkne opp i januar på 10.trinn og dra i land toppkarakterer i alle fag (knapt nok hypotetisk og med unntak av mat & helse på de fleste skoler)

(HER:)
Alle rektorer, og dermed skolen de er ledere på, blir hvert eneste år gjenstand for en sammenlikning der standpunktkarakter settes opp mot eksamenskarakterene som skolens elever har prestert.
Er avviket for stort får man enten beskjed om at man er for streng eller for snill - og begge deler er på en måte like ille.
På tirsdag fikk jeg for første gang en presisering på at dette er en praksis som man må endre. Man må anerkjenne at det finnes en mengde faktorer som gjør at de to resultatene er helt uavhengige av hverandre og ikke sier noe om hverken kvaliteten på skolen, vurderingen, eleven eller læreren.
Vurderingen som ligger til grunn for standpunktkarakteren skal baseres på et bredt grunnlag, innen alle hovedområder for faget og ikke minst med varierte uttrykk for vurdering (skriftlig, muntlig, i gruppe, alene, forberedt, praktisk etc.).
Vi skal altså ikke bekymre oss for at eksamen, enten skriftlig eller muntlig, kan få et helt annet resultat enn standpunktkarakteren - noe vi definitivt gjør nå.
Dette er en lettelse!
Da kan jeg med god samvittighet gi mine muntlige elever den anerkjennelse de fortjener uten å måtte presse dem inn i vurderingssituasjoner de ikke har talent for.
Jeg kan la mine kreative elever får lov til å rappe, ikke stjele, kvadratsetningene, tegne Pytagoras eller danse Eulers polyederformel.

Elevene må selvsagt ta del i prosessen og gjøres inneforstått med at de kan komme til å få et meget avvikende resultat på en evt. skriftlig eksamen - men er det et problem?
De må i noen tilfeller også forberedes på at de i videregående skole kan komme til å møte et helt divergerende undervisningssyn (enn så lenge?) - men sånn er jo tross alt livet!

Vi må, i alle fag, bli flinkere til å variere vurderingen og stå for at resultatet ikke samstemmer med resultatet på eksamen. Dette krever store endringer for noen, tro på egne vurderingsevner og mot til å forsvare den profesjonelle jobben man har gjort i vurderingen av klassen.