Kan man vurderes i dette?

Har nettopp klart å løse Einsteins gåte, for første gang. Jeg har sett på den ved flere anledninger, men aldri satt meg ordentlig ned med den. Denne gangen, sammen med klassen, satte jeg meg ned og hadde ikke tenkt til å gi meg før den var løst - på en eller annen måte.

Jeg visste, eller var sikker på, at jeg var i stand til å finne løsningen. Likevel hadde jeg impulsen om å gi opp flere ganger underveis. Jeg måtte snakke hardt til meg selv for å fortsette.

Når jeg først fikk opp dampen, så koste jeg meg. Da jeg sjekket svaret og hadde løst gåten - var følelsen av mestring og gleden over å få det til meget stor!

Her kommer en lunsj-utfordring til deg:

1. Sett deg med Einsteins gåte


2. Du skal jobbe med gåten i ca. 15 minutter.
Før du jobber, tenk deg at du skal vurderes i hvor langt du kommer med gåten (stressfaktor). Du skal ikke vurderes alene etter hvor langt du kom, men får muligheten til å prate deg oppover karakterskalaen ved å forklare hva du har tenkt (refleksjon).
Du blir i tillegg observert av karaktersetter (lærer) underveis med tanke på strategier du bruker underveis, evne til å holde ut selv om du ikke får til og annet.

Kjennetegn på måloppnåelse blir som følger:
a) Hvor mange riktig plasserte elementer?
Lav) 0-8; her kan elementer være plassert feil sted, men i riktige kombinasjoner
Middels) 9 - 18: Flere elementer må være på riktig plass, men får også poeng for riktige kombinasjoner
Høy) 19 - 25: Må altså mestre det meste ved gåten, men kan godt gjøre noen feil

b) Refleksjon, meget skjønnsmessig vurdering
Lav) Ingen tydelig eller formulert refleksjon. Eleven evner ikke å forklare hvordan den har tenkt eller å se sammenhenger i samtale med lærer
Middels) Elevene kan snakke fritt om hva den har tenkt og ser sammenhenger når veiledet. Vil nok slite med å sette ord på hvordan den har jobbet, men har åpenbart tenkt
Høy) Eleven klarer å sette ord på hvordan den har tenkt og finner tildels gode formuleringer. Hvis ikke full pott, så vil eleven være i stand til å ta imot veiledning

c) Underveis
Lav) Eleven gir fort/lett opp, tror ikke den klarer oppgaven, har få eller ingen strategier for hvordan komme videre
Middels) Eleven sliter underveis og vil nok trenge en dytt eller to. Klarer å komme seg videre, til dels for egen maskin eller ved veiledning til andre strategier
Høy) Eleven koser seg med oppgaven og har tro på at den kommer til å klare det. Evner å finne alternative løsningsstrategier hvis behov

3) Svar på følgende spørsmål her:
Kan elevene gis en vurdering på den måten jeg skisserer?
Se resultatene på egen side her

4) Hvis du svarer ja eller tja, så er vi nok enige. Hvis du svarer nei, så vil jeg gjerne vite hvorfor

Lykke til!

Resultat:

Hvordan vurderer du dine elever?

Avgi din stemme her
Se resultatene større her

Innspill, kommentarer, reaksjoner, kritikk, interaksjon, skryt, latterliggjøring - give it to me!

Hva gjør egentlig at man legger igjen en kommentar på en blogg?
Hva skal til for at man faktisk tar seg tid til å skrive noen ord?
Selv skriver jeg nesten aldri, men ville gjerne sett at folk skrev mer på min - et fenomen som sikkert heter noe. Hvis det ikke heter noe, så er det herved min 2. lov om sosiale medier. Hvorfor 2. lov spør du? Har du en første lov?
Nei, men det kan hende det kommer en første lov som er kulere eller mer viktig, så derfor holder jeg av plassen.

Spurks 2. lov om sosiale medier:
"Ønsket om kommentarer, generell aktivitet og anerkjennelse på egne sider/produkter er omvendt proporsjonal med mengde kommentarer, aktivitet og anerkjennelse man legger igjen på andres"

Papirfly og Excel

På periodeplanen for min klasse forrige uke, under forberedelse, stod det at de skulle ta med et papirfly. 

De ble oppfordret til å finne gode oppskrifter på nettet, og at de skulle forberede seg på å kunne instruere hvis flyet viste seg vellykket.

Heldigvis, og som forventet, var dette en lekse som falt i god jord og alle i klassen stilte med ferdigbretta fly til timen. 

Først gikk vi gjennom hvordan forsøket skulle utføres og alle fikk noen prøvekast for å sjekke hvordan flyet fungerte. 

Prøvekastingen avslørte at mange fly trengte noen tilpasningen, eller totaltrenovering. Alle fikk 15 minutter til å brette de flyene de ville benytte til forsøket.

Iherdig jobbing på alle kanter. Igjen en glimrende mulighet til å observere den enkelte elev sin evne til å følge en instruksjon/oppskrift og hvordan de faktisk gjennomfører selve brettingen.

Selve forsøket var enkelt: hver elev skulle kaste flyet sitt og det ble registrert hvor langt flyet kom og hvor lenge det holdt seg i lufta. 

Oppgaven med å måle gikk på rundgang så alle fikk prøvd seg på å faktisk klare å måle/registrere. Her ble jeg litt overrasket over hvor morsomt elevene syntes det var med målebånd og stoppeklokke, og jeg kunne med glede registrere at alle elevene i løpet av forsøket mestret både tid- og lengderegistrering forbilledlig.

Fortløpende skrev jeg ned dataene i et Excel-dokument.

Da alle hadde kastet ferdig, fikk elevene se alle dataene på smartboardet i klasserommet.

Mens de så på, skrev jeg inn leksene de skulle gjøre i 5 ulike ark - alle med de samme dataene som utgangspunkt:

1) Forskjellen mellom lengste og korteste flygning (meter) i alle kastene (3.kast totalt)

2) Forskjellen mellom lengste og korteste flygning (sekunder) i alle kastene

3) Forskjellen mellom lengste og korsteste flygning av alle kastene (sekunder/meter)

4) Sette alle dataene for tid i stigende rekkefølge

5) Sette alle dataene for lengde i stigende rekkefølge

På dette tidspunktet hadde jeg ingen ide om hvor mye elevene kunne i Excel.

Da jeg kom hjem til min egen datter, som også er elev i klassen, fant jeg henne veldig frustrert - mens hun gjorde oppgavene på ark.

Kort fortalt er dette et godt bilde på hvor tydelig jeg må være i instruksjonen for oppgaver jeg gir.

For meg var det innlysende at oppgaven skulle gjøres digitalt.

Jeg fikk heldigvis raskt penset elevdatter inn på at oppgavene kunne og burde løses i Excel. Hun spurte om ikke det var juks, noe jeg avviste - igjen fascinert av hvordan verden oppfattes.

Spørsmålet om at det var juks ble også gjentatt av andre elever dagen etter.

Dagen etter gjorde jeg oppgavene på smartboardet og klassen på egen pc. 

Jeg brukte liten tid på hver enkelt elevs besvarelse, etter å ha konstatert at de hadde gjort noe.

Jeg sa at jeg nå skulle gjøre oppgavene slik jeg hadde tenkt, og at det kom til å gå fort. Med andre ord ingen venting - heng med og spør etterpå.

I løpet av den halvtimen som fulgte mestret hele klassen følgende:

- leting og sortering av data på gamlemåten (skumlese)

- Å gjøre en celle klok ved hjelp av =

- Orientere seg i Excel-ark ved hjelp av koordinater

- Koble sammen verdier i ulke celler til å utføre enkle regnestykker

- Sortere data ved hjelp av sorteringsfunksjonen i Excel

- Klipp og lim ved hjelp av ctrl+c og ctrl+v

- Betydningen av ordene variasjonbredde, gjennomsnitt, typetall og median

- Kunne finne gjennomsnitt og median ved hjelp av funksjonene med samme navn i Excel.

Timen ble oppsummert ved at flere elever uttalte; det var jo morsomt, jo!

Det virker!

I dag skulle elevene mine ut for å måle høyden på en stolpe vi har i skolegården. De skulle gjette/anslå høyden for å øve på det, deretter forsøke å komme på en metode for hvordan de kunne finne det ut - så en oppsummering før de skulle lære to metoder av meg.

De var flinke og ivrige og timen gikk riktig bra. Vel inne etter en ekstra runde ut for å prøve ut den metoden jeg hadde lært dem, så skulle jeg ro det hele i land og virkelig oppsummere hvor mye matte de hadde lært.

Jeg har altså en fådelt klasse med elever fra 5. trinn til 7. trinn. Midtveis i oppsummeringen min ser jeg lysene slukke hos den ene eleven etter den andre. Jeg ser på tavla, og det går opp for meg at dette er relativt avanserte greier som også elever i ungdomsskolen og høyere sliter med.
Desperasjonen rir meg og jeg er rådvill.
Vi snakker altså formlike trekanter, likningsløsing og brøkforkorting - ganske drøy kost for en 9-åring!
Så går det opp for meg; dette er Dragonbox!
Jeg stopper opp og sier omtrent følgende:
Hva ville dere gjort i Dragonbox? Dette er boksen og tallet her er for eksempel en sommerfugl.
Reaksjonen var like formidabel som den var umiddelbar. Alle hendene i været og alle lys på i alle øyne.
Og ikke bare det - de fant løsningen!

Jeg har ofte sittet med Dragonbox og lurt på hvordan jeg skal sikre at elevene sitter igjen med læring. Ikke fordi jeg ikke har hatt trua på spillet, men for å hjelpe elevene videre.
I dag hadde jeg altså, om enn uventet, et øyeblikk hvor jeg direkte kan si at Dragonbox har hjulpet elevene til forståelse av avansert matte.

For meg var det en åpenbaring og elevene var totalt høye på egne evner og følelsen av mestring!

For en fantastisk opplevelse.