onsdag 20. juni 2012

Læringstrykk

Et skoleår består av 190 dager med undervisning.
Hvert år, på alle skoler, så spises disse 190 dagene opp av ulike aktiviteter - mange viktige og nødvendige.
Men, foran og i etterkant av hver ferie, så spises det opp mye tid på grunn av manglende effektivitet.
Elevene, og mange foreldre tilsynelatende, har en forventning om at en eller flere dager i forbindelse med ferie  skal brukes til "kos".
I 2007 bestemte jeg meg for å prøve å bekjempe dette fenomenet og innførte muntlig gruppeprøve mandag til torsdag i siste uke før sommerferien - etter oppskrift etter eksamen.
Dette har jeg praktisert siden, med variasjoner rundt omfanget.
Dette året var intet unntak og her kommer noen erfaringer:
- Man holder læringstrykket helt fram til sommeren
- Flott erfaring for elevene på noe som likner på den muntlige eksamen de kommer til å møte
- Stor grad av positiv opplevelse for elevene, mange som presterer på høyt faglig nivå og opplever å avslutte på en stigende kurve
- Effektivt for lærere og god trening i det å avvikle en slik prøvesituasjon
- Tar bort noe av mystikken eller redselen for den muntlige eksamen som kommer
- Elevene får øvd på å jobbe i gruppe/par

Vi hadde oppe 90 elever fordelt på 8 grupper.
Hver lærer valgte det faget de ønsket og kunne komme med ønske om elever de evt. trengte litt mer grunnlag på. Oppgaven laget vi delt, med en tydelig gruppeoppgave og en individuell del.
I matte skulle de velge en praktisk oppgave innen emnet, med begrunnelse for valget - eller de skulle dramatisere en undervisningssituasjon de mente var bra, med begrunnelse.
Som individuell del skulle de forberede 5 spørsmål til den eller de som var på gruppa - disse kunne gjerne deles på forhånd.

Det var selvsagt mange lange fjes i oppstarten og ikke spesielt mye kreativ eller konstruktiv tenking som foregikk. Jeg veiledet, presiserte og oppmuntret - uten å føle at jeg kom særlig vei.
Da klarte jeg å gjøre noe jeg gjør altfor sjelden; nemlig å forholde meg helt i ro. Konkret gikk jeg ut, hentet meg en kopp kaffe og satte meg utenfor rommet. Der jeg satt hadde jeg innsyn til alle elevene mine og så ventet jeg.
I løpet av 15 minutter gikk samtlige elever fra bakoverlent og passiv stilling til å sitte framoverlent, aktivt pratende med gruppa.
Læring; gi elever rom og tid til å finne sin indre kreativitet. Masing, velmente oppfordringer og desslike kan bremse mer enn å dytte.

Selve prøven, med mine fire grupper, kan oppsummeres slik;
- alle elevene presterte på sitt nivå eller høyere
- alle elevene gav uttrykk for en positiv og lærerik opplevelse, og at det hadde lært noe - både faglig og sosialt
- alle, unntatt en elev, ville valgt å jobbe sammen med noen gitt muligheten til å velge
- kun en elev klarte å reflektere på et høyt nivå i selve den selv-forberedte delen; denne eleven var også den eneste som fikk 6.
- alle elevene klarte å reflektere når jeg klarte å stille de riktige spørsmålene

Stort sett klarte elevene å presentere et matematisk, faglig nivå som var enkelt å måle. Dermed valgte jeg å utfordre dem på refleksjon rundt faget, heller enn å ta fram oppgaver av vanskeligere art for å se om de mestret disse. Jeg tok selvsagt tak i ting de hadde kommet med, men kun for å la dem kjenne på følelsen av å måtte forholde seg til den umiddelbare situasjonen som oppstår.

Jeg endte opp med følgende spørsmål:
- Hvordan vil du beskrive ditt forhold til faget matematikk, og hvorfor har det blitt sånn?
Her tok jeg tak i det de sa og stilte oppfølgingsspørsmål. Alle responderte meget bra på dette spm.
- Hvordan lærer du, evt omformulert til om det var en spesiell undervisningssituasjon de husket - og hvorfor?
Igjen mange gode svar og de viste gode evner til å tenke høyt rundt hvordan de faktisk lærer
- Tenk deg en prøvesituasjon, du kommer til siste oppgave, leser den - og tenker: "oj! Dette var vanskelig, jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre". Hvis det er din første tanke - hva gjør du/hva er din andre tanke?
Her fikk jeg endelig skilt de som klarte å skissere en klar strategi for hvordan de ville gått fram, fra de som bare ville sitte stille og håpe at det skulle gå opp et lys for dem.
Veldig spennende og bevisstgjørende, for meg og for elevene.

Hva var det eleven som fikk 6 gjorde som ingen andre gjorde?
Da hun fikk spørsmålet;" Er 144 et kvadrattall, og hvordan vet du det?" svarte hun:
"Jeg vet at det er et kvadrattall og at roten er 12. Egentlig må jeg bare prøve meg fram for å finne ut om det er et kvadrattall...jeg vet at det må være mer enn 10, fordi 10 *10 er 100. 11 *11 klarer jeg i hodet, og så prøver jeg 12*12, som gir 144".

En muntlig form for å vise utregning - å tenke høyt mens man regner


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar