onsdag 16. november 2011

Veien videre - en oppsummering

Fra oppstarten av dette skoleåret har jeg drevet matteundervisningen min etter noen dogmer; Vi har ikke brukt lærebok, det skal være timer som er spennende og gjerne underholdende, elevene skal utfordres på å tenke logisk og å resonnere og vi skal jobbe med hoderegning.

I stor grad synes jeg at vi har lykkes med mye. Det har vært mange timer med elever som har uttrykt moderat begeistring, timer der mange har følt mestring og timer der vi har utfordret elevenes evne til å tenke sjæl.
Samtidig har det vært timer der det ikke har skjedd noen åpenbar læring i det hele tatt og det har vært kvelder der jeg har tenkt at læreboka hadde vært deilig.

Forrige uke hadde vi prøve og resultatet er klart for analyse.
Sammen med nasjonal prøve og en kartleggingsprøve, så har vi et ok grunnnlag for å si noe om elevene. Problemet er bare at kartet (prøvene) ikke stemmer overens med terrenget (mitt inntrykk av elevene basert på timene).
Nå er jeg ingen orienteringsløper, men jeg ville valgt terrenget om jeg måtte velge mellom kart og terreng.
Samtidig hjelper det ikke med flott terreng om det er tett tåke - da hadde det vært ok med kart.

Hvor disse orienteringsreferansene kommer fra vet jeg ikke - men de funker

Altså, jeg velger å tro at jeg er på rett spor med hva jeg driver med og at det er vurderingsuttrykket jeg må gjøre noe med.
Det gir meg noen utfordringer;
1. Alternativ vurdering er ofte tidkrevende f.eks. ved muntlige prøver eller framføringer
2. Elevene møter det skriftlige igjen seinere uansett - så vi må kombinere
3. Det må være faglig tungt nok, slik at jeg er sikker på det faglige nivået

Når det gjelder alternativ vurdering, så er tar det tid. Men samtidig kan man ved hjelp av gode rutiner og litt kreativitet få mye info på kort tid. Senest igår vurderte jeg elever i musikk , en til en, i ca 1 minutt per elev. Faglig tungt nok i massevis, men selvsagt snevert.

At elevene møter det skriftlige seinere er en realitet. De må forberedes på begge deler. Om jeg klarer å skape gode alternative arenaer, så vil det følge med mye skriftlighet på lasset eller i kjølvannet.

Faglig tyngde er vel egentlig en utfordring uansett vurderingsuttrykk...

Jeg har følgende ide:

Meny med vurderingsalternativer
Eleven blir tilbudt et utvalg potensielle vurderinger som de kan velge fra. De må selvsagt velge et minimum. Menyen består enn så lenge av valgene:
- en større skriftlig prøve, som før
- en større muntlig høring i gruppe foran lærer
- en større presentasjon av emne, bestemt av lærer.
En variant jeg har prøvd før på skriftlige prøver, er at de får ta prøven i par. Da får de tryggheten i å kunne snakke med noen om oppgavene.

Disse tre settes likeverdig opp mot hverandre og den ene utelukker de andre.
I tillegg må hver av de større produktene suppleres med en kombinasjon av følgende mindre uttrykk
- kort muntlig høring ved oppstart av time (2-5 minutter, forberedt)
- 2 stk. vurdert lekse av noe omfang
- 2 stk selvrettende tester på ITL
- eventuelle spesialavtaler for noen få elever

I tillegg lages det 2 vurderinger som gjelder for alle. Eksempelvis har jeg nå tre kolleger som lager wiki i RLE. Det både ser og høres spennende ut og elevene jobber veldig bra med oppgaven.
En liknende løsning kan lett lages i matematikk, enten basert på emner eller på ord. Så la ideen være at klassen skal lage en interaktiv ordbok og en wiki som begge kan legges/lages i ITL.

Når det gjelder selve undervisningen, så skal jeg tørre å slippe meg enda mer løs.
Selvsagt skal elevene lære noe og det er ikke meningen at de skal underholdes - men matematikken kan i mye større grad gjøres levende eller reell. Programmet Siffer har nettopp klart dette, så jeg skal gjøre mitt for å formidle matten på samme måte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar