Jeg har i løpet av min karriere som lærer hatt ulike fag.
Det er en viktig og meget nyttig erfaring når man støter på utfordringer man ikke helt vet hvordan man skal angripe.
Som gymlærer har jeg latt meg frustrere av elevene som ikke vil, som synes det er skummelt, de som ikke er villig til å prøve, de som er passive og de som er flinke til å glemme tøyet de trenger.
Jeg kan skjønne hvorfor de har det slik. Mange av øvelsene er skumle og utfordrende, de krever at man kaster seg ut i noe man aldri har prøvd før, man vet at man ikke kommer til å klare det med en gang - kanskje aldri, men vet at man blir sett på...listen fortsetter.
For en ung person som er midt i den krisen det er å være i puberteten, så er det nesten uoverkommelig å skulle hoppe, sprette, skyte, løpe, svette, danse - foran et kritisk publikum bestående av jevnaldrende med dårlig filter, og i tillegg har man på seg en tøysammensetning man enten synes er stygg eller for avslørende.
Det er i det hele tatt imponerende at de stiller opp!
(Hvis du er uenig med meg, tenk deg forrige gang du ble bedt om å gjøre ett eller anet fysisk på planleggingsdager/teambuilding/kick-off eller liknende...)
En klar forsterkende faktor er alle de andre elevene som driver med en eller annen aktivitet, aktivt. Uansett, så vil de alltid være over snittet flinke når man har den aktiviteten i timene.
Noen mestrer det å være dyktigere enn sine klassekamerater og blir en ressurs.
Noen mestrer det ikke og blir ufordragelige både mot- og medspillere.
Løsningen på dette har vært genial, men ikke alltid like enkel: finn opp en ny sport
Jeg hadde en kollega i 2006 som presenterte "daskeball": spilles på en basketbane, med kurvene som mål. Man skårer som i basketball, men det er kun lov til å daske ballen med oppadgående bevegelser.
Genialt! Ingen er gode, ingen er redde for å ikke klare og alle prøver.
Første gang jeg prøvde det i klassen var min forundring stor. Elever som aldri hadde deltatt før, var plutselig de mest ivrige, elever som ofte var passive ble generelt aktive og elevene som ofte var gode var ikke gode lengre.
De førstnevnte angret for første gang på at de hadde glemt tøy, da de for første gang hadde behov for å skifte. De som til vanlig var flinke fikk vist mer av sitt sanne jeg i hvordan de taklet å ikke kunne dominere. Meget lærerikt og interessant.
Etter denne opplevelser lette jeg aktivt etter aktiviteter og idretter som oppfylte liknende kriterier.
Jeg hadde stor suksess med amerikansk flag-fotball, softball fungerte, vi spilte Rumpeldunk på skøytebanen, vi spilte Tommy-ball (ble noget kaotisk) og så videre.
Felles for alle aktivitetene var at alle deltok aktivt, alle mestrert på høyere nivå enn de vanligvis gjorde og de øvde på elementer som hadde overføringsverdi til mange andre idretter.
Akkurat som Dragonbox!
Det er en viktig og meget nyttig erfaring når man støter på utfordringer man ikke helt vet hvordan man skal angripe.
Som gymlærer har jeg latt meg frustrere av elevene som ikke vil, som synes det er skummelt, de som ikke er villig til å prøve, de som er passive og de som er flinke til å glemme tøyet de trenger.
Jeg kan skjønne hvorfor de har det slik. Mange av øvelsene er skumle og utfordrende, de krever at man kaster seg ut i noe man aldri har prøvd før, man vet at man ikke kommer til å klare det med en gang - kanskje aldri, men vet at man blir sett på...listen fortsetter.
For en ung person som er midt i den krisen det er å være i puberteten, så er det nesten uoverkommelig å skulle hoppe, sprette, skyte, løpe, svette, danse - foran et kritisk publikum bestående av jevnaldrende med dårlig filter, og i tillegg har man på seg en tøysammensetning man enten synes er stygg eller for avslørende.
Det er i det hele tatt imponerende at de stiller opp!
(Hvis du er uenig med meg, tenk deg forrige gang du ble bedt om å gjøre ett eller anet fysisk på planleggingsdager/teambuilding/kick-off eller liknende...)
En klar forsterkende faktor er alle de andre elevene som driver med en eller annen aktivitet, aktivt. Uansett, så vil de alltid være over snittet flinke når man har den aktiviteten i timene.
Noen mestrer det å være dyktigere enn sine klassekamerater og blir en ressurs.
Noen mestrer det ikke og blir ufordragelige både mot- og medspillere.
Løsningen på dette har vært genial, men ikke alltid like enkel: finn opp en ny sport
Jeg hadde en kollega i 2006 som presenterte "daskeball": spilles på en basketbane, med kurvene som mål. Man skårer som i basketball, men det er kun lov til å daske ballen med oppadgående bevegelser.
Genialt! Ingen er gode, ingen er redde for å ikke klare og alle prøver.
Første gang jeg prøvde det i klassen var min forundring stor. Elever som aldri hadde deltatt før, var plutselig de mest ivrige, elever som ofte var passive ble generelt aktive og elevene som ofte var gode var ikke gode lengre.
De førstnevnte angret for første gang på at de hadde glemt tøy, da de for første gang hadde behov for å skifte. De som til vanlig var flinke fikk vist mer av sitt sanne jeg i hvordan de taklet å ikke kunne dominere. Meget lærerikt og interessant.
Etter denne opplevelser lette jeg aktivt etter aktiviteter og idretter som oppfylte liknende kriterier.
Jeg hadde stor suksess med amerikansk flag-fotball, softball fungerte, vi spilte Rumpeldunk på skøytebanen, vi spilte Tommy-ball (ble noget kaotisk) og så videre.
Felles for alle aktivitetene var at alle deltok aktivt, alle mestrert på høyere nivå enn de vanligvis gjorde og de øvde på elementer som hadde overføringsverdi til mange andre idretter.
Akkurat som Dragonbox!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar