Når lærer en elev hva?
Noe av det jeg bruker mest tid på i min planlegging, er å lete etter alternative måter å skape opplevelse av læring og mestring på.
Ikke fordi alt skal være alternativt, men fordi jeg stadig får bekreftelser på at alternative perspektiv og vinklinger er motiverende og dermed mer lærerikt.
Min eldste datter satt her om dagen med sine lekser i matte, forøvrig gitt av meg - hennes lærer og far.
Hun slet med oppgaver i brøk og hadde ventet med leksene til hun kunne få hjelp av meg.
Vi satte oss ned og jobbet. Selve denne økta var positiv og hun jobbet bra. Da vi var ferdige, bladde jeg litt videre for å få henne til å vurdere hva hun syntes om de neste sidene i heftet.
(Heftet det er snakk om finner du her)
De neste sidene synes hun ser greie ut, noe som jo igjen er en positiv opplevelse.
Så blar vi opp på en side med et kryssord.
Dette er bygget opp slik at du får ulike regnestykker som skal løses ved hjelp av kalkulator, svaret du får gir ord når du snur kalkulatoren opp ned.
Noe ved oppgaven fenger min datter og hun spør om hun kan gjøre denne også.
Svaret er selvsagt ja. Hun setter i gang og blir sittende rundt 20 minutter ekstra. I løpet av denne tiden merker jeg meg økt trygghet på kalkultatorbruk, hun evner å lese tallene på kalkulatoren uten å snu den, hun får øving i å lese tabell, jobbe med å finne koordinater, kortidsminnetrening i overføring av skrevet tall til kalkulatoren og sikkert mer.
Denne økta med lekser er den mest gylne vi har hatt på lang tid og gledet meg langt inn i ryggmargen.
Min påstand er så, at denne eleven - min datter som gjør lekser i dette tilfellet - hadde mer utbytte av den oppgaven med mattekryssord, enn hun ville hatt av en mer vanlig lekse med oppgaveløsing.
Og dermed fortsetter min jakt på alternative vinklinger, slik jeg skisserte i innledningen.
Dette er måter jeg har jobbet på, med stikkord på hva jeg mener klassen får øvd på.
Jeg sier ikke at de alternative tilnærmingene skal overta for å gjøre oppgaver, men de skal avlaste, utfylle og forsterke.
Punktene over er en oppsummering og gjennomgang av hva jeg har gjort, laget for meg og mitt arbeid.
Blir du nysgjerrig, så sjekk bloggen om jeg har skrevet om det - eller ta kontakt.
Noe av det jeg bruker mest tid på i min planlegging, er å lete etter alternative måter å skape opplevelse av læring og mestring på.
Ikke fordi alt skal være alternativt, men fordi jeg stadig får bekreftelser på at alternative perspektiv og vinklinger er motiverende og dermed mer lærerikt.
Min eldste datter satt her om dagen med sine lekser i matte, forøvrig gitt av meg - hennes lærer og far.
Hun slet med oppgaver i brøk og hadde ventet med leksene til hun kunne få hjelp av meg.
Vi satte oss ned og jobbet. Selve denne økta var positiv og hun jobbet bra. Da vi var ferdige, bladde jeg litt videre for å få henne til å vurdere hva hun syntes om de neste sidene i heftet.
(Heftet det er snakk om finner du her)
De neste sidene synes hun ser greie ut, noe som jo igjen er en positiv opplevelse.
Så blar vi opp på en side med et kryssord.
Dette er bygget opp slik at du får ulike regnestykker som skal løses ved hjelp av kalkulator, svaret du får gir ord når du snur kalkulatoren opp ned.
Noe ved oppgaven fenger min datter og hun spør om hun kan gjøre denne også.
Svaret er selvsagt ja. Hun setter i gang og blir sittende rundt 20 minutter ekstra. I løpet av denne tiden merker jeg meg økt trygghet på kalkultatorbruk, hun evner å lese tallene på kalkulatoren uten å snu den, hun får øving i å lese tabell, jobbe med å finne koordinater, kortidsminnetrening i overføring av skrevet tall til kalkulatoren og sikkert mer.
Denne økta med lekser er den mest gylne vi har hatt på lang tid og gledet meg langt inn i ryggmargen.
Min påstand er så, at denne eleven - min datter som gjør lekser i dette tilfellet - hadde mer utbytte av den oppgaven med mattekryssord, enn hun ville hatt av en mer vanlig lekse med oppgaveløsing.
Og dermed fortsetter min jakt på alternative vinklinger, slik jeg skisserte i innledningen.
Dette er måter jeg har jobbet på, med stikkord på hva jeg mener klassen får øvd på.
Jeg sier ikke at de alternative tilnærmingene skal overta for å gjøre oppgaver, men de skal avlaste, utfylle og forsterke.
Spillinstruksjon
|
Min tanke er at å lære seg et spill ved hjelp av
instruksjonen er veldig likt den tankeprosessen som foregår når man skal
skjønne oppgaven ut fra et tekststykke. Man må skjønne innholdet og oversette
det til handling.
|
Sjakk
|
For nybegynnere kommer instruksjonslæringen inn. I tillegg
elementer som planlegging (strategien), strukturering og oversikt (hva skjer
hvis jeg flytter dit), sammenhenger og konsekvens, orientering i
planet/koordinater.
Alle punktene viktige elementer i arbeid med matematikk
|
Kortspill
|
Igjen – instruksjon
I tillegg forståelsen for at noe er mer verdt enn andre
ting, at et kort kan ha ulike funksjoner basert på plassering, struktur og
oversikt
|
Bondebridge
|
Å kunne vurdere verdien av sin egen hånd, sannsynlighet
for at man sitter med et bra kort, vurdere når man bør spille trumf.
|
Yatzy
|
Hoderegning – blir aldri for mye.
|
Kabaler
|
Alle typer
|
Casino
|
Hoderegning, ulik funksjon etter plassering, strategi
|
Ulike versjoner av krig
|
Hoderegning og strategi
|
Dokumentasjon av puls i gymtime
|
Hoderegning - under vanskelige forhold, praktisk bruk av
matte
|
Tegning i Geogebra
|
Tidlig innlæring av viktig verktøy, prøving og feiling,
digital kompetanse, grlf
|
Dragonbox
|
Fordi det er en genial måte å jobbe/lære
matte/algebra/likninger på
|
Mattekonge
|
Ikke så subtilt som Dragonbox, men fenger elevene. Får øvd
mye på kort tid, lett å repetere
|
Div tallfølger, gjerne på nett
|
Enten som frivillig oppgave, klasseoppgave eller annet.
Viktig å øve opp evnen til problemløsning, og troen på at man kan løse
problemer.
|
Sudoku
|
Logikk, struktur og lek med tall
|
Andre varianter som likner Sudoku
|
Kenken på matematikk.org
|
Mange interaktive spill – det meste på matematikk.org
|
Lett tilgjengelig, enkel motivering gjennom å mestre
nivåer
|
Veiledet utforsking
|
Finne mønstre i figurer, enten tegnet/med
fyrstikker/annet, la dem jobbe/tenke/undre/utforske – gi veiledning etter
hvert og løft dem fram til eksempelvis Eulers polyederformel. Rett og slett
et vanvittig kick når det funker. Heller ikke krevende…
|
Gangetabellen/deletabellen
Har et kvadrat med alle stykkene skrevet opp på
trykkblokker, kan gjøres på ark.
|
På tid, skriver opp tidene og forsøker å forbedre.
|
Vise at det finnes ulike veier til svaret, mest i ganging
for min del
|
Scott Flansburg sier han kan 25 måter å multiplisere på –
jeg kan 7. Lærer bort de 4 som funker best. Slår alltid godt an.
|
Ingen prøver
|
Mindre stressa elever, lærer med bedre tid – og læringen
er like stor.
|
Prøver…
Punktet over er en sannhet med modifikasjoner.
Poenget er at vurdering aldri skal oppleves om endelig før
standpunkt er satt i 10.klasse.
|
Prøvene jeg gir elevene gis tilbake påfølgende mattetime.
Da har jeg scannet gjennom for å danne meg et bilde – men altså ikke rettet.
Prøven leveres tilbake med en føringsfasit og egenvurderingsskjema.
|
Bretting, klipping og liming
|
Hexaflexagon og papirfly, for eksempel
Grlf, geometri, logikk, motorikk
|
Sprellemenn
|
Geometri, klipp og lim, motorikk, geogebra
|
Omvendt undervisning/Flippa klasserom/flipped Classroom
|
Elevene ser på teori hjemme, på video laget av lærer eller
linket av lærer, gjør selve arbeidet på skolen.
|
Punktene over er en oppsummering og gjennomgang av hva jeg har gjort, laget for meg og mitt arbeid.
Blir du nysgjerrig, så sjekk bloggen om jeg har skrevet om det - eller ta kontakt.
dragon box er helt unktfor å lære algebra til unger. slike gratis spill var normal når jeg var 6. men nå, ser jeg at flere vælger lærsom, pågrunn av ustabiliteter rundt om
SvarSlett