Norske elever skårer bedre på TIMSS i 2011 enn de gjorde i 2007 og 2003.
Det er gledelig!
Norske politikere krangler om å ta æren for utviklingen - vær så god...
Ingen vet helt hvorfor elevene har blitt bedre - min påstand!
TIMSS måler en pitte-liten brøkdel av alt en elev lærer, erfarer og blir bedre på i løpet av et langt skoleliv - igjen, min påstand
Jeg leser i Aftenposten at norske elever er dårligst på algebra i Europa. Da tillater jeg meg å presisere at de er dårligst på den algebraen som TIMSS velger å måle og måten TIMSS måler på.
Dette plager meg lite, for jeg øver ikke mine elever til å mestre TIMSS.
Jeg leser også at norsk skole er for opptatt av at ting skal være morro, og jeg leser at algebra er regning med ukjente.
Først algebra: min definisjon av algebra er at det er kunnskap/læren om/generalisering av alle mattestykker. Arne Hole har laget ti bud for algebra, der det første budet er at AB = BA, altså vil 5 * 3 gi samme svar som 3 * 5. Første bud kalles for den kommutative lov.
Det gjelder også for 13 + 51 = 51 + 13, altså samme svar uavhengig av rekkefølgen.
Spør du alle skolebarna i Norge om dette, så vil de i stor grad svare riktig, men de vet ikke at det er algebra eller at det er den kommutative lov de kan.
Kan sikkert hende du treffer mange lærere med dårlig matte-selvtillit som heller ikke vet det.
Algebra er altså mye mer enn likninger eller ukjente som heter x...
Så til det morsomme: Ja, norsk skole er opptatt av at ting skal være morsomt. Da sier jeg som til mine elever; dette er ikke morsomt type "ha,ha", men lærermorsomt.
Dette dreier seg jo ikke om at vi er redde for at elevene ikke skal kose seg i timen eller at vi føler vi konkurrerer med Paradise Hotel eller Justin Bieber, det dreier seg om håndverket vårt.
Og det håndverket går ut på at en elev som har lyst til å lære, lærer - både mer og med lengre varighet.
Jeg kunne fokusert på en testorientert undervisning, øvd mine elever opp til å mestre ulike testtyper og kontekster. Jeg ville kjedet meg, elevene ville kjedet seg - men blitt gode på de testene de ble øvd opp på. Ved heller å fokusere på å skape motivasjon og ønsket om å lære hos eleven, så har både jeg og elevene det mye bedre.
For to dager siden spurte en far ved skolen meg om hvor mye av undervisningen jeg kunne ta på rutine eller gjenbruk av opplegg. Et godt spørsmål, og det fikk meg til å tenke.
Faktum er at jeg sikkert kunne undervist overbevisende i mine fag uten å forberede meg i ganske lang tid. En god lærebok og litt selvstendig arbeid for elevene, så går en skoletime fort.
Men min jobb er jo å utnytte tiden med elevene optimalt. Da har jeg en åpen plan A som jeg håper at skal fungere på en tenkt måte. Hvis den funker, så går timene som en vind og elevene opplever en dynamisk læringssituasjon der de er aktive deltakere.
Funker ikke plan A, så må jeg ha en plan B. Plan B må være noe mer strukturert, da plan A med løs struktur ikke viste seg å funke. Ofte er plan B meget lik den opprinnelige planen for timen, men med mer styrte oppgaver eller styrt innhold.
Skulle både plan A og B svikte, så er skifte av fokus den beste, og kanskje eneste, løsningen - plan C, der altså. Når jeg nå kommer til plan C, så begynner kvaliteten å synke. Her kan det være alt fra faktiske planer til desperate løsninger for å overleve.
Om kreativiteten og erfaringen svikter, så kommer plan D; gjør oppgaver og spør om hjelp, les når du er ferdig.
Hver time er en øvelse i å tilpasse, tolke, ignorere, motivere, sjarmere, optimalisere, sortere, reflektere og diskutere elevene og signalene de sender.
Det er gledelig!
Norske politikere krangler om å ta æren for utviklingen - vær så god...
Ingen vet helt hvorfor elevene har blitt bedre - min påstand!
TIMSS måler en pitte-liten brøkdel av alt en elev lærer, erfarer og blir bedre på i løpet av et langt skoleliv - igjen, min påstand
Jeg leser i Aftenposten at norske elever er dårligst på algebra i Europa. Da tillater jeg meg å presisere at de er dårligst på den algebraen som TIMSS velger å måle og måten TIMSS måler på.
Dette plager meg lite, for jeg øver ikke mine elever til å mestre TIMSS.
Jeg leser også at norsk skole er for opptatt av at ting skal være morro, og jeg leser at algebra er regning med ukjente.
Først algebra: min definisjon av algebra er at det er kunnskap/læren om/generalisering av alle mattestykker. Arne Hole har laget ti bud for algebra, der det første budet er at AB = BA, altså vil 5 * 3 gi samme svar som 3 * 5. Første bud kalles for den kommutative lov.
Det gjelder også for 13 + 51 = 51 + 13, altså samme svar uavhengig av rekkefølgen.
Spør du alle skolebarna i Norge om dette, så vil de i stor grad svare riktig, men de vet ikke at det er algebra eller at det er den kommutative lov de kan.
Kan sikkert hende du treffer mange lærere med dårlig matte-selvtillit som heller ikke vet det.
Algebra er altså mye mer enn likninger eller ukjente som heter x...
Så til det morsomme: Ja, norsk skole er opptatt av at ting skal være morsomt. Da sier jeg som til mine elever; dette er ikke morsomt type "ha,ha", men lærermorsomt.
Dette dreier seg jo ikke om at vi er redde for at elevene ikke skal kose seg i timen eller at vi føler vi konkurrerer med Paradise Hotel eller Justin Bieber, det dreier seg om håndverket vårt.
Og det håndverket går ut på at en elev som har lyst til å lære, lærer - både mer og med lengre varighet.
Jeg kunne fokusert på en testorientert undervisning, øvd mine elever opp til å mestre ulike testtyper og kontekster. Jeg ville kjedet meg, elevene ville kjedet seg - men blitt gode på de testene de ble øvd opp på. Ved heller å fokusere på å skape motivasjon og ønsket om å lære hos eleven, så har både jeg og elevene det mye bedre.
For to dager siden spurte en far ved skolen meg om hvor mye av undervisningen jeg kunne ta på rutine eller gjenbruk av opplegg. Et godt spørsmål, og det fikk meg til å tenke.
Faktum er at jeg sikkert kunne undervist overbevisende i mine fag uten å forberede meg i ganske lang tid. En god lærebok og litt selvstendig arbeid for elevene, så går en skoletime fort.
Men min jobb er jo å utnytte tiden med elevene optimalt. Da har jeg en åpen plan A som jeg håper at skal fungere på en tenkt måte. Hvis den funker, så går timene som en vind og elevene opplever en dynamisk læringssituasjon der de er aktive deltakere.
Funker ikke plan A, så må jeg ha en plan B. Plan B må være noe mer strukturert, da plan A med løs struktur ikke viste seg å funke. Ofte er plan B meget lik den opprinnelige planen for timen, men med mer styrte oppgaver eller styrt innhold.
Skulle både plan A og B svikte, så er skifte av fokus den beste, og kanskje eneste, løsningen - plan C, der altså. Når jeg nå kommer til plan C, så begynner kvaliteten å synke. Her kan det være alt fra faktiske planer til desperate løsninger for å overleve.
Om kreativiteten og erfaringen svikter, så kommer plan D; gjør oppgaver og spør om hjelp, les når du er ferdig.
Hver time er en øvelse i å tilpasse, tolke, ignorere, motivere, sjarmere, optimalisere, sortere, reflektere og diskutere elevene og signalene de sender.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar