Jeg holdt et foredrag i dag, og under oppsummeringen der tilhørerne stilte spørsmål - så kom følgende: Hvorfor står du her, hva er din motivasjon, hva driver deg?
Spørsmålet var stilt med tydelig positivt fortegn og min første respons var at det var et stort spørsmål - noe spørsmålsstiller anerkjente med et smil.
Jeg klarte likevel, heldigvis, å ta meg tid til å formulere et svar - for spørsmålet var spennende.
Svaret jeg kom opp med, var noe a la følgende:
Jeg gjør dette fordi å være lærer er på sitt beste verdens aller beste jobb. Jeg får være med på å være en signifikant kraft i unge menneskers liv og formingen av dem og deres identitet.
I mitt klasserom sitter morgendagens ressurspersoner - og det er jobben min å hjelpe dem finne sin form.
Det finnes ikke noe bedre eller viktigere sted å være.
Jeg har aldri før klart å formulere det så tydelig før - så takk til den ene tilhøreren som timet sitt spørsmål til en gang da jeg hadde noen gylne tanker.
Spørsmålet var stilt med tydelig positivt fortegn og min første respons var at det var et stort spørsmål - noe spørsmålsstiller anerkjente med et smil.
Jeg klarte likevel, heldigvis, å ta meg tid til å formulere et svar - for spørsmålet var spennende.
Svaret jeg kom opp med, var noe a la følgende:
Jeg gjør dette fordi å være lærer er på sitt beste verdens aller beste jobb. Jeg får være med på å være en signifikant kraft i unge menneskers liv og formingen av dem og deres identitet.
I mitt klasserom sitter morgendagens ressurspersoner - og det er jobben min å hjelpe dem finne sin form.
Det finnes ikke noe bedre eller viktigere sted å være.
Jeg har aldri før klart å formulere det så tydelig før - så takk til den ene tilhøreren som timet sitt spørsmål til en gang da jeg hadde noen gylne tanker.
