Jeg tar herved et standpunkt; jeg er ferdig med lekser!

Det skrives og sier mye klokt om lekser:
Her, her og her

Først: det er klart at mer øving, trening og produksjon vil gjøre deg bedre på det du øver på.
Dernest er det viktig at hjemmet blir gitt muligheten til å følge opp barnet sitt og at foreldrene får innsikt i hvordan det går med barna.

Dette skal jeg ivareta, også uten de klassiske leksene.

Det jeg herved nekter å la skje, er følgende:
- Jeg nekter å la lekser/forarbeid diktere hvordan jeg må undervise i timene mine.
- Jeg nekter å legge ytterlige sten til byrden for de som allerede synes skolen er slitsom/mangler motivasjon/eller annet.

Skal leksene bli gode, så må jeg bruke lang tid på å planlegge dem.
Den tiden vil jeg bruke på å gjøre hver undervisningsøkt god.

Jeg skal legge til rette for at hjemmet skal få innsikt i hva vi driver med på følgende måter:
- Show and tell når elevene har lært noe nytt, spennende eller annet som er verdt å vise frem
- Jeg legger til rette for adekvate oppgaver ved å bruke verktøy som krever selvstendighet hos eleven. Vil du jobbe mer, så skal jeg følge det opp
- Forarbeidet mitt er mest i form av videoer, som elever kan begynne timen med å se om de ikke har sett dem hjemme.

Det er fortsatt en forventning til produksjon, prestasjon og deltakelse i alle mine timer, men du kan stille opp med et positivt sinn - så ordner vi resten i fellesskap.

På hjemmebane kommer jeg mer aktivt til å stoppe lekser jeg finner lite formålstjenlig og heller finne alternativer jeg mener dekker mye av samme område.
Mine barn skal slippe å sitte timesvis hver ettermiddag - livet er for kort til det.

Sånn; min profesjonelle fot er herved satt ned, hvor setter du din?

Koder, tenking, holdninger og strategier

FGVVG JCT LGI UMTGXGV K MQFG, MCP FW HKPPG NAUPKPIGP?

Denne kodede meldingen gav jeg mine elever i dag. Beskjeden var enkel; klarer du å løse den, og forklare hvordan.

Som alltid interessant å observere de ulike variantene av forventninger til egen mestring, de manglende strategiene og den åpenbare manglende treninger på å løse en oppgave som er fri for oppskrift og struktur.

Begge klassene responderte bra og gikk til oppgaven med god innsats.

Jeg la inn noen anekdoter om Enigma fra 2. verdenskrig, om behovet for kryptering i vår moderne verden og banksikkerhet.

Elever som kom opp med gode strategier, ble bedt om å dele hvordan de hadde tenkt.

En elev gjorde for eksempel refleksjonen om at den ensomme K'en måtte være I eller Å.

Nestemann skrev ned alfabetet for å lettere kunne telle seg frem eller skaffe seg oversikt.

Jeg tipset dem om å lete etter mønster, og mange var raske på å plukke opp at G godt kunne være E - den mest brukte bokstaven i norsk språk.

Selv når koden er knukket, er det krevende nok å få ned hele meldingen. God trening for det meste av matematisk arbeid, spør du meg.

Neste del var å lage en egen kode, som jeg prøvde å løse fortløpende. Her var det flere fine varianter. De som baserte seg på gamlemåten å stave på fra mobiltelefon, satte meg godt fast.

I løpet av en enkelt time får jeg innblikk i typiske startvansker hos den enkelte, evne til å tenke utenfor boksen, evnen til å strukturere informasjon og utholdenhet når oppgaven er krevende.

Videre skal vi jobbe med Eratostenes sil for å bli kjent med primtallene, og så skal vi jobbe med enkel primtallskoding - men det er etter helga.