En gjennomgang...

Når lærer en elev hva?
Noe av det jeg bruker mest tid på i min planlegging, er å lete etter alternative måter å skape opplevelse av læring og mestring på.
Ikke fordi alt skal være alternativt, men fordi jeg stadig får bekreftelser på at alternative perspektiv og vinklinger er motiverende og dermed mer lærerikt.

Min eldste datter satt her om dagen med sine lekser i matte, forøvrig gitt av meg - hennes lærer og far.
Hun slet med oppgaver i brøk og hadde ventet med leksene til hun kunne få hjelp av meg.
Vi satte oss ned og jobbet. Selve denne økta var positiv og hun jobbet bra. Da vi var ferdige, bladde jeg litt videre for å få henne til å vurdere hva hun syntes om de neste sidene i heftet.
(Heftet det er snakk om finner du her)
De neste sidene synes hun ser greie ut, noe som jo igjen er en positiv opplevelse.
Så blar vi opp på en side med et kryssord.
Dette er bygget opp slik at du får ulike regnestykker som skal løses ved hjelp av kalkulator, svaret du får gir ord når du snur kalkulatoren opp ned.
Noe ved oppgaven fenger min datter og hun spør om hun kan gjøre denne også.
Svaret er selvsagt ja. Hun setter i gang og blir sittende rundt 20 minutter ekstra. I løpet av denne tiden merker jeg meg økt trygghet på kalkultatorbruk, hun evner å lese tallene på kalkulatoren uten å snu den, hun får øving i å lese tabell, jobbe med å finne koordinater, kortidsminnetrening i overføring av skrevet tall til kalkulatoren og sikkert mer.
Denne økta med lekser er den mest gylne vi har hatt på lang tid og gledet meg langt inn i ryggmargen.

Min påstand er så, at denne eleven - min datter som gjør lekser i dette tilfellet - hadde mer utbytte av den oppgaven med mattekryssord, enn hun ville hatt av en mer vanlig lekse med oppgaveløsing.
Og dermed fortsetter min jakt på alternative vinklinger, slik jeg skisserte i innledningen.

Dette er måter jeg har jobbet på, med stikkord på hva jeg mener klassen får øvd på.
Jeg sier ikke at de alternative tilnærmingene skal overta for å gjøre oppgaver, men de skal avlaste, utfylle og forsterke.

Spillinstruksjon	Min tanke er at å lære seg et spill ved hjelp av instruksjonen er veldig likt den tankeprosessen som foregår når man skal skjønne oppgaven ut fra et tekststykke. Man må skjønne innholdet og oversette det til handling.
Sjakk	For nybegynnere kommer instruksjonslæringen inn. I tillegg elementer som planlegging (strategien), strukturering og oversikt (hva skjer hvis jeg flytter dit), sammenhenger og konsekvens, orientering i planet/koordinater. Alle punktene viktige elementer i arbeid med matematikk
Kortspill	Igjen – instruksjon I tillegg forståelsen for at noe er mer verdt enn andre ting, at et kort kan ha ulike funksjoner basert på plassering, struktur og oversikt
Bondebridge	Å kunne vurdere verdien av sin egen hånd, sannsynlighet for at man sitter med et bra kort, vurdere når man bør spille trumf.
Yatzy	Hoderegning – blir aldri for mye.
Kabaler	Alle typer
Casino	Hoderegning, ulik funksjon etter plassering, strategi
Ulike versjoner av krig	Hoderegning og strategi
Dokumentasjon av puls i gymtime	Hoderegning - under vanskelige forhold, praktisk bruk av matte
Tegning i Geogebra	Tidlig innlæring av viktig verktøy, prøving og feiling, digital kompetanse, grlf
Dragonbox	Fordi det er en genial måte å jobbe/lære matte/algebra/likninger på
Mattekonge	Ikke så subtilt som Dragonbox, men fenger elevene. Får øvd mye på kort tid, lett å repetere
Div tallfølger, gjerne på nett	Enten som frivillig oppgave, klasseoppgave eller annet. Viktig å øve opp evnen til problemløsning, og troen på at man kan løse problemer.
Sudoku	Logikk, struktur og lek med tall
Andre varianter som likner Sudoku	Kenken på matematikk.org
Mange interaktive spill – det meste på matematikk.org	Lett tilgjengelig, enkel motivering gjennom å mestre nivåer
Veiledet utforsking	Finne mønstre i figurer, enten tegnet/med fyrstikker/annet, la dem jobbe/tenke/undre/utforske – gi veiledning etter hvert og løft dem fram til eksempelvis Eulers polyederformel. Rett og slett et vanvittig kick når det funker. Heller ikke krevende…
Gangetabellen/deletabellen Har et kvadrat med alle stykkene skrevet opp på trykkblokker, kan gjøres på ark.	På tid, skriver opp tidene og forsøker å forbedre.
Vise at det finnes ulike veier til svaret, mest i ganging for min del	Scott Flansburg sier han kan 25 måter å multiplisere på – jeg kan 7. Lærer bort de 4 som funker best. Slår alltid godt an.
Ingen prøver	Mindre stressa elever, lærer med bedre tid – og læringen er like stor.
Prøver… Punktet over er en sannhet med modifikasjoner. Poenget er at vurdering aldri skal oppleves om endelig før standpunkt er satt i 10.klasse.	Prøvene jeg gir elevene gis tilbake påfølgende mattetime. Da har jeg scannet gjennom for å danne meg et bilde – men altså ikke rettet. Prøven leveres tilbake med en føringsfasit og egenvurderingsskjema. Om egenvurdering
Bretting, klipping og liming	Hexaflexagon og papirfly, for eksempel Grlf, geometri, logikk, motorikk
Sprellemenn	Geometri, klipp og lim, motorikk, geogebra
Omvendt undervisning/Flippa klasserom/flipped Classroom	Elevene ser på teori hjemme, på video laget av lærer eller linket av lærer, gjør selve arbeidet på skolen.

Punktene over er en oppsummering og gjennomgang av hva jeg har gjort, laget for meg og mitt arbeid.
Blir du nysgjerrig, så sjekk bloggen om jeg har skrevet om det - eller ta kontakt.

Savner vi Gauss?

Når man skal snakke om gamle dager og hvordan man satte karakterer, så kommer ofte Gauss-kurven opp - normalfordelingsprinsippet.
Selv jeg har blitt konfrontert med prinsippet, tross at jeg begynte å jobbe etter at man anerkjente at man ikke måtte sette karakterer etter normalfordelingen.
Om man faktisk aktivt brukte kurven, vet jeg ærlig talt ikke - men man skjelte til den og kanskje mer enn det.
Likefullt, enten man vil eller ikke, så eksisterer normalfordelingen. Jeg selv bruker den ikke til mer enn at jeg erkjenner at alle ikke er like.
En interessant observasjon med tanke på normalfordelingen, er følgende:
I Bærum, og sikkert alle andre kommuner, er det enkelte skoler som har et bedre rykte enn andre, og som går for å være mer ambisiøse teoretisk på elevenes vegne. Resultatet er at de ambisiøse elevene, som gjerne har de beste karakterene på ungdomsskolen, søker seg til disse skolene.
I prinsippet får du da en ny gruppering av elever, som alle er vant til å være de beste i sine klasser.
Sist gang jeg sendte fra meg et 10. trinn, så havnet alle mine sterkeste elever på nettopp en slik skole.
Utfordringen for disse elevene, og for skolen som tar imot dem, er at også innenfor denne nye grupperingen så vil normalfordelingen inntreffe.
Altså må elever som er vant til 5'ere og 6'ere, plutselig være dem som får dårligst karakter i klassen - i alle fall framstå dårligere enn de er vant til.
Jeg har denne observasjonen fra skolen selv, så de er klar over det - og det er så pass mange andre faktorer som innvirker på et ungt liv at man kan ikke endre skolesystemet bare på grunn av noe slikt.

Dog er det en observasjon som er med på å beskrive hvor komplekst arbeid med mennesker er, og at det er en fullstendig umulig ambisjon å skulle ta høyde for alt som kan påvirke et ungt menneske på dets vei gjennom skolesystemet.
Det er min jobb som lærer å være bevisst nettopp denne kompleksiteten og å hver dag utvide min elevkompetanse slik at jeg er best mulig rustet til å se hver enkelt elev og avverge tendenser som i framtida kanskje kan skape elever som mister motivasjonen for skole.

Jeg leste med interesse om eleven som til slutt ble rådet å bytte til en internasjonal skole. (link)
Uansett omstendigheter som ikke refereres i artikkelen - alltid to sider i en sak - så er guttens opplevelse ekte og det skal ikke skje.
Jeg har hatt tilfeller som kan likne i løpet av årene, og det er meget utfordrende. Faglig sett skal man finne balansen mellom vanskelig nok og praktisk gjennomførbart, sosialt skal man finne balansen mellom å la folk være flinke, men samtidig ha et enhetlig læringsmiljø.

Uansett, så ligger ansvaret primært hos læreren.
Det er vi som skal se eleven - hver enkelt for det de er
Det er vi som skal skape et miljø der alle får lyst til å lære, og hjelp til å lære
Det er vi som skal oppdra elevene til å la andre være gode, eller dårlige - eller midt i mellom
Vi skal gjøre elevene til bedre utgaver av seg selv, og sette dem i stand til å takle sitt liv

Igjen koker det ned til at jeg trenger tid til å være sammen med elevene, for det er da jeg hjelper dem best

Store tall - navn og logikk

En av mine elever skriver for tiden en faktatekst om månen.
Hun jobber iherdig, og setter meg stadig på prøve ved å stille spørsmål som jeg ikke har noen kunnskap om. I dag var det månens vekt som kom opp. Hun hadde funnet en kilde som refererte til at månen veier 81 "Quintillions". Hun hadde selvsagt forsøkt å finne ut hvor mange nuller det er i et slikt tall og ville ha bekreftelse på at det var korrekt.
Jeg gjorde som henne - googlet - og fikk to svar, henholdsvis 18 og 30.
Altså samme navn på to relativt ulike, om ikke diametralt ulike, tall.

Dette måtte jeg forsøke å forstå. Jeg visste jo at en billion på engelsk/amerikansk ikke er vår billion, men har aldri tenkt mer over ulikhetene.

Her er dagens lærdom:

Det finnes to systemer, kalt Long/Short scale.
Short Scale (SS) er den som brukes i statene, samt visstnok
av "vitenskapelige kretser" (scientific community)

I SS har man navn for hver økning med 3 nuller.

I LS derimot har man nytt navn for hver økning med 6 nuller. Tallene mellom er 1000 ganger navnet foran: Milliard er unntaket, da dette er et mellomtrinn, altså 1000 millioner.
Så følger billion (12 nuller), så 1000 billioner, trillion (18 nuller), 1000 trillioner og videre oppover.
Tabellen på denne siden er tydelig og oppklarte det for meg

Problemet gjenstod likefullt: veier månen
70 000 000 000 000 000 000 eller 70 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 kilo?

Hvis kilden er amerikaner eller vitenskapsmann, så holder jeg en knapp det første.
Søkte litt mer og endte opp med den konklusjon - støttet av denne artikkelen blant andre.

Såh! Da har man lært noe i dag også

Hexaflexagon

Inspirert av Vi Hart sine videoer på youtube, så lot jeg klassene mine lage Tri Hexaflexagons og Hexaflexagons. 

Det tar tid, spesielt om man gjør seg flid med mønsteret på de ulike sidene. Bildene er fra 2 ulike varianter. Jeg måtte øve meg hjemme, så søndag forrige uke satt jeg 3 timer for å lage mitt første Hexaflexagon. Tror det er første gang på 30 år at jeg gjør meg noe i nærheten av flid med noe tegnerelatert. 

2. omvending

1. omvending

Overflødig?

Her sitter jeg, midt i en mattetime, og har ingenting å gjøre.
Rundt meg sitter klassen min, jobbende, alle med ulike ting. En sjelden gang blir jeg tilkalt for å hjelpe eller veilede, klienten takker for hjelpen og føyser meg videre.
Det er nesten så jeg lurer på hva jeg gjør her.
Hva er det egentlig jeg gjør?
Akkurat nå, så nyter jeg fruktene av å ha truffet alle elevene på akkurat riktig sted på akkurat riktig tidspunkt.
Det skjer svært sjelden, og det er lov å nyte det når det skjer.
Noe som får meg til å erkjenne et paradoks i en lærers hverdag:
Jo flinkere jeg er som lærer, som mer overflødig blir jeg

Når jeg treffer eleven med oppgaver som er midt i flytsonen, så klarer eleven seg selv
Når jeg finner oppgaver som både er krevende og motiverende, så klarer eleven seg selv
Når jeg klarer å skape nysgjerrighet, så klarer eleven seg selv
Når jeg har skapt tydelige rammer og forventninger, så klarer eleven seg selv
Når jeg tillater eleven å jobbe på sin måte, innenfor rammene, så klarer eleven seg selv
Når eleven har lært seg ulike strategier for å lære seg noe eller finne ut av noe, så klarer eleven seg selv.
Når en elev skjønner veiledning og instruksjon, så klarer eleven seg selv (etterpå)

Oppgavene elevene jobber med nå er en rekke arbeidshefter, lesebok, Dragonbox og Brøkreser på matematikk.org
Hvor lenge denne effekten vil vare, er umulig å forutse. Det dreier seg nok om en balansegang mellom å få lov til å jobbe i heftene, variasjon og mestring.
Det kan virke som heftene gir en trygghet og forutsigbarhet som gjør at elevene mestrer.
I tillegg er de ikke så omfattende, noe som gjør at progresjonen er veldig lett å se, noe som er igjen er motiverende.

Blir spennende å se hvor lenge heftene fenger

Hva fenger?

Her om dagen fant jeg fram 3 ulike arbeidshefter til klassen min. 

Henholdsvis hefter i matte, skriftforming og norsk grammatikk. Alle heftene nivådelte, slik at jeg kunne gi elevene det heftet jeg mente de burde ha. 

Som lærer med praksis og erfaring fra ungdomsskolen, så er jeg helt uvant med utfyllingshefter. Jeg har aldri hatt det, veit ikke om noen som har hatt det og har aldri blitt tilbudt/anbefalt. 

Her er det både økonomiske hensyn, noen betraktninger rundt modning og barnslighet, og som alltid uvitenhet/usikkerhet på hva som er kvalitetsmessig best.

Jeg delte uansett ut heftene, med intensjon om at de primært skulle være til lekser, slik at det å gi lekser skulle bli enklere for meg og mer forutsigbart for elevene.

Det underlige var at alle elevene umiddelbart ville jobbe i heftene. Jeg tenkte jeg fikk smi mens jernet var varmt og lot dem jobbe. Der satt de og jobbet med skriftforming, matematikk og grammatikk. Den ene eleven gjorde sågar 11 sider i matteheftet - hjemme!

Jeg klarer ikke å sette fingeren på hva ved disse heftene som var så stas, og jeg tror ikke det er en effekt som kommer til å vare evig, men veldig spennende og deilig så lenge det varer.

Lekser - Umpf! Ououou yeah! What is it good for? Absolutely nothing, say it again

Tittelen er fritt etter Bruce Springsteen, for de som lurte...
(Red.anm: Låta er originalt av Edwin Starr , vel verdt en lytt)

Jeg har et pragmatisk forhold til lekser, jeg forsøker å ha et helhetlig forhold til lekser, jeg prøver å gi varierte lekser, jeg tror jeg er i mot lekser, som forelder setter jeg pris på gode lekser, jeg anerkjenner at lekser er en måte å kommunisere med hjemmene på - og så videre

Hva er jobben min?

Gi elevene en undervisning og opplæring som følger den til enhver tid gjeldende læreplan, oppdra dem til å bli funksjonelle borgere og hjelpe dem på vei mot å bli bedre utgaver av seg selv.

Når er det mest hensiktsmessig at jeg gjør den jobben?

Når jeg er sammen med den eller de jeg skal utøve påvirkningen på

Når er det?

I skoletiden

Hvilken rolle kan lekser ha i det ovenfor skisserte bildet?

- for å vise foreldrene hva vi holder på med på skolen og på hvilket nivå barnet er

- å gi barnet en mulighet til å vise hva det har fått til

- repetisjon av det som har vært gjort på skolen

- forberedelse til det som skal skje på skolen

og sikkert noe mer, men jeg kommer ikke på noe...

Den siste tiden har jeg opplevd at jeg mer tid på å lage gode lekser, enn på å lage gode opplegg for timene mine - noe som føles helt feil. 

Jeg reviderer hver eneste lekse, analyserer mulige utfordringer, omformulerer, endrer, fjerner, varierer - i det uendelige.

Uansett hva jeg gjør, så er det noen som ikke får det til slik jeg hadde forestilt meg det.

Feilen er min og ansvaret er mitt - men må det være sånn?

På min forrige skole kuttet jeg mer eller mindre ut leksene fordi de stjal altfor mye tid fra det som er jobben min. Elever som hadde mer enn nok med å komme på skolen, trengte ikke å skulle bekymre seg for å ikke ha gjort lekser. 

Den ene eleven, og moren hans, fikk et halvår uten krangling fordi jeg sa de ikke trengte å gjøre leksene.

Den andre eleven gikk fra 0 poeng på matteprøve i september, til å reelt prestere en 3'er på matteprøve i april. Ikke fordi han hadde sluppet lekser, men fordi jeg så ham og brukte tiden min på å gjøre vår tid sammen så god som mulig. 

Den tredje eleven, i andre enden av skalaen, benyttet seg av tilbudet om å få leksene som ble gjort vurdert. 

I min nåværende hverdag, som er fådelt, så har jeg elever som gjerne gjør lekser. De er godt oppdratt skolemessig, er lærevillige, har ressurssterke foreldre og mindre fritidsaktiviteter enn hjemme i Norge.

Selv her er leksene vanskelige å få til å fungere optimalt. 

Tidvis har jeg gjort det vanskelig for meg selv, men jeg nekter å ta hele ansvaret.

- Tidsbruk: Når er nok nok?

Ulike elever vil bruke ulik tid på samme oppgave. Hva skal definere hvilken mengde som er nok? Hvor lenge eleven har jobbet, eller hvor "langt" eleven har jobbet? Jeg har forsøkt meg med tidsbegrensede lekser av typen "jobb i 40 minutter". Det funker marginalt bedre, fordi eleven får jobbe i eget tempo. 

Kvaliteten er veldig vanskelig å måle, da det stilles store krav til elevens vurdering av kvaliteten på den tiden de brukte og min vurdering av hvor mye de faktisk har fått gjort

- Nivå: Hvordan gi lekser på et nivå som treffer hver enkelt elev?

Innenfor den tiden jeg velger å bruke på administrasjon av lekser, så er det umulig å få dette til. Det nærmeste jeg kom, var da elevene til enhver tid skulle gjøre 10 oppgaver videre i boka fra der de var når timen sluttet. Da stod elevene i kø for å få en rød strek i boka som viste hvor de hadde sluttet. 

Fungerte fint i en klasse der alle ordninger ville fungert ok, fungerte greit i den stikk motsatte klassen - bortsett fra at de som hadde tendensen mot å ikke gjøre lekser, fortsatt hadde den tendensen.

- Kommunikasjon med heimen: Hvem forsøker vi å lure?

Jeg er selv far til to barn i skolealder, og her kommer egentlig en skikkelig rosin i pølsa: Jeg er for tiden lærer for mitt ene barn og kona er lærer for det andre barnet - selv nå sliter jeg med å ha fullstendig oversikt over hva som står på ukeplanen til mine barn!

Altså en ukeplan jeg til dels selv har forfattet...

Jeg får stadig bekreftelser på at majoriteten av foreldrene enten ikke gidder, greier, evner, orker, prioriterer, føler for, velger å lese, tolke, forstå, laste ned, printe ut eller følge med på de planene vi lærere lager for hver uke. 

Den kommunikasjonen som noen argumenterer med, føles altså som en belastning for mange hjem, og det er rom for så mange tolkninger av det skrevne ord, at hva det enkelte hjem tror står på planen er meget usikkert.

- Repetisjon av noe eleven har lært på skolen; ja takk

Dette er selvsagt et glimrende prinsipp, men fungerer det? Når vet jeg at noe er lært og dermed at den tiltenkte leksen faktisk blir en repetisjon og ikke en innlæringssituasjon? Seinest for noen uker siden hadde jeg undervisning som var direkte relatert til kommende lekse. Jeg sendte elevene hjem med beskjed om hva som var lekse og påminnelse om at det vi nettopp hadde gjort var det samme som leksa. 

Flere av elevene fikk ikke til leksen og klagde på at de ikke hadde lært det som var leksa (forkortet versjon). Deres opplevelse av situasjonen er selvsagt helt korrekt, selv om det var feil, da de jo hadde fått opplæring.

Man vet aldri hvor langt man kommer i løpet av en time, man vet aldri hva som fester seg eller ikke, man vet ikke hvem som føler de mestret eller ikke - men leksene er som regel forventet planlagt før situasjonen er gjennomført...

- forberedelse til kommende timer

Når det fungerer, så er forberedelse aldeles glimrende. Problemet er at sjansen for at noen ikke har forberedt seg, er meget stor - og det påvirker nivået eller startstedet for undervisningen.

- holdninger; det er lov å gjøre feil!

Unger må læres opp til at det er greit å ikke få til alt. Er det ting du ikke får til på leksa, så kan du være helt sikker på at læreren mer enn gjerne hjelper deg. Situasjoner der elevene kommer med problemer de har støtt på i leksa, der læreren kan avmystifisere og vise hvor enkelt det er - det er situasjoner med skikkelig læring. 

Løsningen?

1)

Lekser gjøres til et frivillig tilbud, der det enkelte hjem aktivt må vise/godkjenne at eleven over kortere eller lengre tid ikke gjør lekser. Læreren bidrar selvsagt med råd og veiledning, og med registrering og evt. retting av lekser. 

Det blir opp til hvert enkelt hjem å bruke tid på leksene og læreren gjør ikke mye mer enn å peke i hvilken retning leksene skal gjøres. Med andre ord er leksene relatert til tema i undervisningen, men ikke til f.eks. lærebok. 

2) 

Elevene får mer undervisning, alle lekser fjernes. All kommunikasjon med hjemme er hjemmets ansvar, ved at de skal benytte de kanalene der anmerkninger, karakter og annet legges ut (LMS). 

Når eleven forlater skolen, så er dagens læring gjort.