Spørreundersøkelse i forbindelse med min masteroppgave.

Undersøkelsen du finner i dette innlegget skal hjelpe meg å rekruttere lærere i matematikk. Selve spørreundersøkelsen er ikke en del av datagrunnlaget mitt, annet enn for å skaffe meg folk å snakke med. Datagrunnlaget blir de intervjuene jeg har med et utvalg av de som svarer på undersøkelsen.

Jeg lurer ganske enkelt på hva mattelærere sier om sitt forhold til forskning og forskningslitteratur. 

Jeg vil gjerne snakke med lærere fra alle skoleslag og/eller med lite og mye fordypning i faget. Poenget er at du er mattelærer.

Spre ordet til dine mattelærerkolleger og hjelp meg med å finne folk.

På forhånd takk.

Link til undersøkelsen her (åpnes i eget vindu).

Eller besvar under:

Matematikkens elsykkel

I den perioden jeg syklet til jobb, opplevde jeg en gang å bli frasyklet av en eldre dame med kurv.
I den ene kjipe og bratte bakken på vei jobb, hørte jeg sus og knirk bak meg.
Noen sekunder seinere seg den tidligere nevnte damen forbi meg...
Det tok flere sekunder før jeg skjønte at hun hadde ekstrahjelp i form av en elmotor, noe som gjorde det lettere å svelge.
Jeg er helt sikker på at mitt ansiktsuttrykk er noe hun lever på den dag i dag.

Er hennes forsering av den bakken noe mindre verdt enn min?
Hva om alternativet var at hun tok bussen, drosje eller kanskje ikke kom seg ut i det hele tatt?

Ved frokostbordet i dag kom vi inn på Photomath; ta bilde av et regnestykke og få løsningen, og at noen hadde uttrykt at dette var en negativ utvikling for matematikkopplæring.
Og det er klart man som mattelærer kan spørre seg hva det er man skal lære elevene opp i når de har såpass kraftige og tilgjengelige verktøy tilgjengelige i lomma til enhver tid.
Legg til MyScript Calculator og Dragonbox, og bildet blir ytterligere komplekst.

Det var da sammenlikningen med elsykkel kom: for damen som syklet forbi meg kan det hende alternativet var å bli hjemme eller å bruke drosje. Men med elsykkelen som verktøy kom hun seg ut, fikk trim som var tilpasset henne, det ble kjørt mindre bil siden hun ikke tok drosje og sikkert flere sommerfugleffekter man kan kreativt kose seg med.
De som sykler analogt, vil fortsatt sykle analogt --> de som regner matte med tabeller og regnestav, vil fortsatte med det.
Med elsykkel/photomath senkes terskelen slik at de som ellers ville blitt sittende hjemme/ikke regnet et mattestykke, nå faktisk drar på tur/aktivt gjør noe som har med matte å gjøre.

Vi skal omfavne de verktøyene som gir oss mulighet til å gi flere mennesker opplevelse av å mestre matematikk.
På samme måte som en elsykkel faktisk gjør det mulig for meg og kona å sykle en ordentlig sykkeltur sammen, så gjøre nevnte verktøy i matematikken det mulig for flere å frigjøre seg fra negative forventinger til egen prestasjon.

Men skal vi oppnå noe med slike verktøy, så kan det hende det krever en endring i praksis hos hver enkelt mattelærer.
På samme måte som Hattie påpeker at gruppestørrelse ikke har noe å si på grunn av at lærer ikke endrer praksis, så vil en undervisning der man kun putter inn Photomath i vanlig oppgaveløsing, ikke bli beriket.
Hvis man, som jeg, lar seg inspirere av Dan Meyer sin tre-akts-matematikk og TED-talk, så vil tidligere nevnte verktøy være faktorer som gjør at elever klarer å frigjøre prosessorkraft til å være kreative og ikke bundet i sin tilnærming til oppgaven.

Jeg opplever elever som er engstelige for å gjøre feil, som ikke er vant til å snakke om hvordan de tenker, som tror de må komme ferdig utlært til undervisningen og som generelt har et anstrengt forhold til faget - med for eksempel Photomath kan det bli lettere å bygge opp deres matematiske selvtillit og mestringskompetanse. 

Finnes den digitalt innfødte eleven?

For en drøy uke siden fikk hele 8. trinnet ved min skole utdelt hver sin iPad.
Etter erfaringene min fra forrige skoleår, var dette noe jeg så frem til med glede.
Som en av pilotlærerne, faller en del av ansvaret for å få oppsettet til å fungere på meg.
Det er morsomt, men samtidig krevende på tidvis uventede måter.

De 4 siste undervisningstimene mine har alle i stor grad vært preget av prosessen med å få logget på, laget kontoer, finne informasjon, laste ned - generelt orientere seg i det læringslandskapet jeg prøver å skape i mitt heldigitale klasserom.

Etter å ha drevet denne prosessen i to klasser, så vil jeg si at ryktene om den digitalt innfødte elev er sterkt overdrevet...!
Jeg hører gjennom andre kanaler og kilder at vi lærere må slippe til elevens på grunn av deres innfødte kompetanse på det digitale generelt.
Eh...nei, det må vi ikke.

Mine to 8. klasser er knapt gode på det man ville forvente; type Facebook og sosiale medier.
Faktisk er det flere av dem som er helt ukjente med å forholde seg til mail, og flere hadde ikke en egen adresse jeg kunne ta utgangspunkt i.
I seg selv ikke et problem eller et krav, men jeg trodde det ville være flere som skulle ha det.

Videre lider samtlige elever av lesevegring og akkutt trykkofobi hver gang det kommer en knapp.
87,5% av de gangene elevene har fått opp en dialogboks eller valgmulighet, så har de strukket handa i været. i 90% av disse tilfellene har svaret stått i boksen eller vært mulig å finne ut av ved å se/lese.
Dette fenomenet kjenner jeg igjen fra min tid som ikt-ansvarlig med ansvar for å hjelpe kolleger. Det er med andre ord kjente symptomer på digital usikkerhet.

Det gjør meg ingenting, da det jo er jobben min å lære opp elevene i nettopp dette.
Poenget mitt med dette innlegget er å belyse at det som kanskje er den gjengse oppfatningen om elevers digitale suverenitet i forhold til læreren, overhodet ikke stemmer.

Jeg tar herved et standpunkt; jeg er ferdig med lekser!

Det skrives og sier mye klokt om lekser:
Her, her og her

Først: det er klart at mer øving, trening og produksjon vil gjøre deg bedre på det du øver på.
Dernest er det viktig at hjemmet blir gitt muligheten til å følge opp barnet sitt og at foreldrene får innsikt i hvordan det går med barna.

Dette skal jeg ivareta, også uten de klassiske leksene.

Det jeg herved nekter å la skje, er følgende:
- Jeg nekter å la lekser/forarbeid diktere hvordan jeg må undervise i timene mine.
- Jeg nekter å legge ytterlige sten til byrden for de som allerede synes skolen er slitsom/mangler motivasjon/eller annet.

Skal leksene bli gode, så må jeg bruke lang tid på å planlegge dem.
Den tiden vil jeg bruke på å gjøre hver undervisningsøkt god.

Jeg skal legge til rette for at hjemmet skal få innsikt i hva vi driver med på følgende måter:
- Show and tell når elevene har lært noe nytt, spennende eller annet som er verdt å vise frem
- Jeg legger til rette for adekvate oppgaver ved å bruke verktøy som krever selvstendighet hos eleven. Vil du jobbe mer, så skal jeg følge det opp
- Forarbeidet mitt er mest i form av videoer, som elever kan begynne timen med å se om de ikke har sett dem hjemme.

Det er fortsatt en forventning til produksjon, prestasjon og deltakelse i alle mine timer, men du kan stille opp med et positivt sinn - så ordner vi resten i fellesskap.

På hjemmebane kommer jeg mer aktivt til å stoppe lekser jeg finner lite formålstjenlig og heller finne alternativer jeg mener dekker mye av samme område.
Mine barn skal slippe å sitte timesvis hver ettermiddag - livet er for kort til det.

Sånn; min profesjonelle fot er herved satt ned, hvor setter du din?

Koder, tenking, holdninger og strategier

FGVVG JCT LGI UMTGXGV K MQFG, MCP FW HKPPG NAUPKPIGP?

Denne kodede meldingen gav jeg mine elever i dag. Beskjeden var enkel; klarer du å løse den, og forklare hvordan.

Som alltid interessant å observere de ulike variantene av forventninger til egen mestring, de manglende strategiene og den åpenbare manglende treninger på å løse en oppgave som er fri for oppskrift og struktur.

Begge klassene responderte bra og gikk til oppgaven med god innsats.

Jeg la inn noen anekdoter om Enigma fra 2. verdenskrig, om behovet for kryptering i vår moderne verden og banksikkerhet.

Elever som kom opp med gode strategier, ble bedt om å dele hvordan de hadde tenkt.

En elev gjorde for eksempel refleksjonen om at den ensomme K'en måtte være I eller Å.

Nestemann skrev ned alfabetet for å lettere kunne telle seg frem eller skaffe seg oversikt.

Jeg tipset dem om å lete etter mønster, og mange var raske på å plukke opp at G godt kunne være E - den mest brukte bokstaven i norsk språk.

Selv når koden er knukket, er det krevende nok å få ned hele meldingen. God trening for det meste av matematisk arbeid, spør du meg.

Neste del var å lage en egen kode, som jeg prøvde å løse fortløpende. Her var det flere fine varianter. De som baserte seg på gamlemåten å stave på fra mobiltelefon, satte meg godt fast.

I løpet av en enkelt time får jeg innblikk i typiske startvansker hos den enkelte, evne til å tenke utenfor boksen, evnen til å strukturere informasjon og utholdenhet når oppgaven er krevende.

Videre skal vi jobbe med Eratostenes sil for å bli kjent med primtallene, og så skal vi jobbe med enkel primtallskoding - men det er etter helga.

Pedagogisk nyttår

Da jeg var på Sri Lanka i fjor, viste det seg at vi kom i forbindelse med feiringen av Hinduistisk nyttår.
Jeg har tidligere hørt om kinesisk nyttår og er klar over ulike tidsregningers eksistens.
Dette er fascinerende, og jeg nyter mitt nyttår, altså 31.12 hvert år, med de samme inkonsekvente tradisjoner som alle andre.
Men mitt liv har i alle år vært levd etter skoleruta:
-Min mor var lærer og dermed tilstede i alle mine ferier.
-Jeg hadde som elev fri når skolen var stengt.
-Som student hadde jeg vel enda mer fri enn den vanlige skoleruta
-Som lærer har jeg i 14 år fulgt skoleruta.

I et slikt liv blir kalendernyttår bare en kjedelig pause eller kjærkomment avbrekk.
Den dagen jeg derimot virkelig føler at de blanka arka behøves, fargestiftene lades og det flommer over av nye sjanser, muligheter og intensjoner - det er den dagen skolen starter.

Derfor vil jeg herved innføre "pedagogisk nyttår", en bevegelig helligdag, uten fri naturligvis, som hvert år faller på den dagen enhver lærers elever ankommer skolen.
Dagen bør feires med flagging, et bedre måltid ute med familien og løsslupne foreldre som sier ja til is eller unødvendige artikler i den til enhver foretrukne butikk hos familiens yngste.

Godt nytt(skole)år alle sammen!

Den digitale skolen

På twitter i dag ble denne artikkelen delt.
Kort oppsummert blir Marte Blikstad-Balas (MBB) sin forskning presentert og MBB har kommentert.
Funnene fra MBB sin forskning er skremmende: En av elevene sin aktivitet, registrert ved at eleven hadde et kamera på hodet i timen, viser at eleven faktisk ikke gjorde noe som helst skolearbeid i den aktuelle timen. Helt sjukt, for å bruke en aldersadekvat sjargong.

At det er mye databruk i skolen som ikke funker og som er faktisk kontraproduktivt, det er jeg enig i.
Grunnen er at "Den digitale trekanten" ikke er oppfylt. Skal bruk av digitale verktøy fungere, må alle tre elementene på bildet under være tilstede: Læreren må være kompetent. Med kompetent mener jeg også trygg.
Hardware må også være tilstede. Det er umulig å drive god digital skole med maskiner som er trege og uforutsigbare - eller tomme for strøm.
Siste i trekanten kommer software. Selv med en kompetent lærer og god maskin, så må programmet eller innholdet være på plass.
Min påstand er ganske enkelt at i de fleste klasserom i norsk skole i dag, så er en av disse digitale pilarene ikke tilstede.

Foregående skoleår var første gang jeg virkelig kunne kjenne på at alle tre pilarene var tilstede.
Jeg er trygg, og kanskje, kompetent nok i bruk av digitale verktøy - alle elevene hadde hver sin iPad - tilfanget av spennende verktøy begynner å likne noe.
Først etter 14 år i skolen kan jeg begynne å utforske hva som kreves av meg for å møte de kravene samfunnet kommer til å stille til de som i dag er mine elever.
Det blir da helt feil å samle inn telefonen, stenge nettet eller på andre måter strupe elevenes tilgang til den digitale verden utenfor skolen.

Jeg vet at ambisjonen er hårete og komplett umulig, men jeg må ha den holdningen:
Mister jeg elevene til sosiale medier eller digitale leketøy, så må jeg ha som mål å gjøre meg mer interessant enn fristelsene de blir utsatt for.
Jeg oppfordrer deg til å prøve det samme...